Når virkeligheten er satt på vent |
Debattinnlegg
Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Etter at prisene på OBOS-leiligheter blei sluppet løs av Willoch & co. på 1980-tallet, har det eneste boligpolitiske tema vært «hvor mye har boligprisene økt», «hvor mye vil de øke?» 1 prosent? Njaa … 5 prosent? Flott, nå går det oppover!
Ola nordmann er blitt omgjort til en boligspekulant. I bakspeilets lys er dette ikke bare en politisk feil, men en økonomisk tragedie! En sykepleier i Oslo har i dag bare råd til å kjøpe 1,5 prosent av de utlagte boligene, prisen pr. m² er over 100.000 kr, dvs. mange hundre prosent høyere enn i 1980. I trauste, gamle Andebu er det lagt ut to femetasjes blokker like ved sentrum, de billigste kjellerleilighetene på 70 m² koster fra 4,7 millioner kr De dyreste koster rundt 7,7 millioner, altså uoppnåelig for de fleste vanlige folk.
I stedet for at det bygges mange enkle og billige leiligheter, slik at vanlige folk kan ha råd til å bo, går vi nå mot et boligkrakk med konkurser og tvangssalg som på slutten av 80 tallet. Men ingen av elitepolitikerne nevnte dette med et ord.
Les ogsåSV vil ha slutt på barnefattigdommen
Ingen sunn konkurranse
Hva så med matprisene? Konkurranselovens §§ 10 og 11 forbyr prissamarbeid og monopoler. «For det er sluttsummen som teller!» skryter REMA 1000 av. Mon det? I en pristest jeg så forleden blei prisen på sluttsummen i de forskjellige «billigkjedene» kjedene sammenlikna: KIWI 3.033 kr, REMA 1000 3.043, Coop Prix 3.067. Oda var ikke mange kronene unna. Er ikke dette prissamarbeid, så er ingenting det.
Les ogsåLei av politikerkrangler? Bruk tiden på det som virkelig teller!
Når det gjelder eierforhold har Norgesgruppen 43,5 prosent av markedet, COOP 29,2 prosent og REMA 1000 har 23,9 prosent. Til sammen har disse tre kjedene svimlende 96,6 prosent! Altså brytes konkurranseloven hver bidige dag! Heller ikke dette kom fram i partilederdebatten. Dette er nok et eksempel på at nyliberalismen ikke skaffer fri konkurranse og billige varer, derimot monopoler, prissamarbeid – og stadig dårligere utvalg.
Boligprisene og dagligvareprisene er de to postene som tærer mest på vanlige folks lommebok, men det er også flere andre ting som burte diskuteres i forbindelse med stortingsvalget.
Les også En........