INNI MITT HODE
Jeg går i skauen om våren og finner de samme tingene som alle andre vårer jeg har vært gjennom, blåveisene, fuglene, sildringa i bekker, knopper og farger og lyder jeg har savna. Våren er beviset på at jeg berga meg gjennom vinter'n. Og fortsatt føles det sånn, uansett hvor behagelig det moderne livet er, selv i de hardeste vintre. Vi har jo alt vi trenger, varme klær, varme hus, mat i overflod osv., osv.. Likevel, altså, så kjenner jeg en lettelse de første ordentlige vårdagene og enorm skuffelse de dagene som kommer med vinter i april. Kjente jeg blei skikkelig nedtrykt de to dagene det snødde som verst. Det var som å skru på en bryter, ene timen vårlig og lett, den neste: vinterdepresjon.
Men nå er vinter'n over, nå kan jeg forsøke å skru på livet igjen. Gå ut i skauen, gjemme meg der i stedet for inne i min egen hule. I dag gikk jeg i Essoskogen, ja mest pga. overfloden av blåveis. For nå er det virkelig blåveisfest uti der. Jeg gikk innom «Den rare bjørka», som har fått en rydda plass i Essoskogen, har du sett den, forstår du hvorfor, med sine mange lange stammer som spriker opp mot himmelen etter at en guttunge beskar den en gang på 40-tallet. Den har altså blitt slik fordi den fikk seg en trøkk i barndommen, og denne........