INNI MITT HODE

Jeg hadde bare vært der en natt, sovet, dusja, trakta kaffe, jeg hadde sitti i stolen og bare stirra, skrudd på PCen, men ikke gjort stort. Etter å ha vært utafor en stund, og kommet inn igjen, kjente jeg lukta av noe gammelt og nesten glemt, lukta av rommene på Notodden, bestefars stue, farmors kjøkken, gamleonkels hybel, kanskje mest lukta det onkels hybel, han som var enslig og halt, som alltid smilte, som vi måtte besøke som barn, enda han alltid var der i stua til bestefar og farmor, men ned til ham måtte vi, sitte og spise Lohengrin sjokolade, drikke Solo og smuglese Kriminaljournalen, og late som det ene bildet av en lettkledd dame ikke berørte oss, og antagelig var onkels hybel akkurat slik ensliges hybler var på den tia, med akkurat den lukta, den samme lukta jeg fant igjen på rommet mitt, minus piperøyken da, eller hadde jeg kjent den lukta også, var det mulig?

Røyklukta er snart ute av verden, jeg kjenner en lettelse, et friskt pust, men også et slags savn. Alle røykeplassene er snart borte eller rettere sagt, jeg er borte fra dem, i snart 20 år. Men noen ganger kunne jeg trengt en røykeplass eller en røykepaviliong for folk som bare trenger ha et sted........

© Tønsbergs Blad