Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Særlig i mai er det vakkert her, og en rundtur langs stien i den vesle Velleskogen mellom fotballbanene og videre forbi Eik skole og Eik sykehjem og mot Slagendalen kan beskrives som et lite grønt eventyr. En rikdom av trær og blomster, frodig som en edens hage. Og fuglesangen her inne er et kapittel for seg. Mangfoldig, med svarttrosten som førstesanger. Har du gått i en skog med mye svarttrost en maidag? Hvis ikke, gjør det. Jeg kan anbefale Velleskogen. Her inne er fred, ingen lyder fra biltrafikk, kun fortryllende vakker fuglesang.

Når jeg har gått stien her inne, den lille rundturen, føler jeg ofte at jeg har vært i Edens hage eller Paradis. Det gir et ekstra løft for kropp og sjel. Men en trist påminnelse sniker seg også frem: alt dette skal rives, hugges, «ryddes» for å gi plass til 280 boliger. Det kan knapt bli igjen noe av skogen vår, med veier og alt annet en så stor boligbygging vil kreve av plass.

Les også

Frykter nabolaget skal bli ødelagt av biltrafikk – nå går de til aksjon: – Vi slåss mot Goliat

Mens jeg går der, tenker jeg nå mer og mer på hvor svarttrosten her inne skal gjøre av seg? Og hva med alt annet av liv i denne levende skogen?

Jeg skjønner jo at vi trenger flere boliger, men jeg forstår ikke hvorfor nettopp denne lille skogen, som mange her på Søndre Eik er så glad i, er verdt å ødelegge. Kanskje ble det bestemt på en tid da politikerne ikke trengte å tenke natur- eller skogvern? I dag ville det forhåpentligvis vært vanskeligere å gjøre et slikt vedtak om utbygging av Velleskogen.

Les også

Venter og venter på hva som skjer i Velleskogen: – Tærer på nabolaget

Bekymring

I tillegg kommer all ekstra biltrafikk en slik utbygging vil medføre, i et allerede etablert boligstrøk, noe Søndre Eik velforening har gitt klart uttrykk for. Saken om adkomst til det nye feltet er vel ennå ikke helt avklart, men man frykter at det blir ned langs hager og hus som ligger tett inntil Peer Gynts vei. Uvissheten har skapt mye bekymring blant befolkningen som bor og trives her, slik vi har hatt det til nå.

Aller best ville det være å la Velleskogen få leve som den står i dag, tenker jeg. Det ville også vært mer i tråd med dagens tenkning rundt vern av verdifull natur, plante- og dyreliv samt rekreasjonsområde for menneskene i dens nærhet.

Les også

Galskap!

Mer bevisstgjøring rundt dette vil forhåpentligvis berge lignende områder i fremtiden. Men Velleskogens skjebne ser dessverre ut til å være vedtatt og avgjort. Men om det skulle vise seg i siste liten, før skogsmaskinene får gyve løs, at noe kan endres, et vedtak omgjøres, ville det vært befriende velkomment og gledelig.

Særlig i mai er det vakkert her, og en rundtur langs stien i den vesle Velleskogen mellom fotballbanene og videre forbi Eik skole og Eik sykehjem og mot Slagendalen kan beskrives som et lite grønt eventyr. En rikdom av trær og blomster, frodig som en edens hage. Og fuglesangen her inne er et kapittel for seg. Mangfoldig, med svarttrosten som førstesanger. Har du gått i en skog med mye svarttrost en maidag? Hvis ikke, gjør det. Jeg kan anbefale Velleskogen. Her inne er fred, ingen lyder fra biltrafikk, kun fortryllende vakker fuglesang.

Når jeg har gått stien her inne, den lille rundturen, føler jeg ofte at jeg har vært i Edens hage eller Paradis. Det gir et ekstra løft for kropp og sjel. Men en trist påminnelse sniker seg også frem: alt dette skal rives, hugges, «ryddes» for å gi plass til 280 boliger. Det kan knapt bli igjen noe av skogen vår, med veier og alt annet en så stor boligbygging vil kreve av plass.

Mens jeg går der, tenker jeg nå mer og mer på hvor svarttrosten her inne skal gjøre av seg? Og hva med alt annet av liv i denne levende skogen?

Jeg skjønner jo at vi trenger flere boliger, men jeg forstår ikke hvorfor nettopp denne lille skogen, som mange her på Søndre Eik er så glad i, er verdt å ødelegge. Kanskje ble det bestemt på en tid da politikerne ikke trengte å tenke natur- eller skogvern? I dag ville det forhåpentligvis vært vanskeligere å gjøre et slikt vedtak om utbygging av Velleskogen.

I tillegg kommer all ekstra biltrafikk en slik utbygging vil medføre, i et allerede etablert boligstrøk, noe Søndre Eik velforening har gitt klart uttrykk for. Saken om adkomst til det nye feltet er vel ennå ikke helt avklart, men man frykter at det blir ned langs hager og hus som ligger tett inntil Peer Gynts vei. Uvissheten har skapt mye bekymring blant befolkningen som bor og trives her, slik vi har hatt det til nå.

Aller best ville det være å la Velleskogen få leve som den står i dag, tenker jeg. Det ville også vært mer i tråd med dagens tenkning rundt vern av verdifull natur, plante- og dyreliv samt rekreasjonsområde for menneskene i dens nærhet.

Mer bevisstgjøring rundt dette vil forhåpentligvis berge lignende områder i fremtiden. Men Velleskogens skjebne ser dessverre ut til å være vedtatt og avgjort. Men om det skulle vise seg i siste liten, før skogsmaskinene får gyve løs, at noe kan endres, et vedtak omgjøres, ville det vært befriende velkomment og gledelig.

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

QOSHE - Utbygging av Velleskogen på Eik - Ingjerd Enge
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Utbygging av Velleskogen på Eik

16 0
13.05.2024

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Særlig i mai er det vakkert her, og en rundtur langs stien i den vesle Velleskogen mellom fotballbanene og videre forbi Eik skole og Eik sykehjem og mot Slagendalen kan beskrives som et lite grønt eventyr. En rikdom av trær og blomster, frodig som en edens hage. Og fuglesangen her inne er et kapittel for seg. Mangfoldig, med svarttrosten som førstesanger. Har du gått i en skog med mye svarttrost en maidag? Hvis ikke, gjør det. Jeg kan anbefale Velleskogen. Her inne er fred, ingen lyder fra biltrafikk, kun fortryllende vakker fuglesang.

Når jeg har gått stien her inne, den lille rundturen, føler jeg ofte at jeg har vært i Edens hage eller Paradis. Det gir et ekstra løft for kropp og sjel. Men en trist påminnelse sniker seg også frem: alt dette skal rives, hugges, «ryddes» for å gi plass til 280 boliger. Det kan knapt bli igjen noe av skogen vår, med veier og alt annet en så stor boligbygging vil kreve av plass.

Les også

Frykter nabolaget skal bli ødelagt av biltrafikk – nå går de til aksjon: – Vi slåss mot Goliat

Mens jeg går der, tenker jeg nå mer og mer på hvor svarttrosten her inne skal gjøre av seg? Og hva med alt annet av liv i denne levende........

© Tønsbergs Blad


Get it on Google Play