Bøker til glede og besvær
Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Den klassiske verdenslitteraturen fenger ikke ungdom fordi sammenlignet med den populære sjangeren «smut», er Leo Tolstoj kjedelig. Russisk litteratur er bra, men forfatterne skriver hele navnet til personene hver gang de snakker, og det blir såpass mye at en faller litt ut av handlingen. F.eks. Pjotr Sergei Ivanovitsj hver gang han åpner klaffen i stedet for «han sa», eller Pjotr, hvis dere henger med.
Vi hadde «Romantikk» og «Legeromanen», to hefter i A5-format med bildet på forsidene av to pene, tekkelige mennesker. Mann og kvinne. «Legeromanen» handlet ofte om en høy og mørk lege som var taus og grublende med en blond og ydmyk, blåøyd sykepleier to skritt unna. En blanding av Nightingale og Barbie, mens han var svært maskulin og kjekk. Det var mye dådyrblikk og testosteron i disse heftene. Det var det........
