Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ordenen St. Norbert kalles også premonstratensere etter stedet Prémontré i Frankrike, der ordenen hadde sitt moderhus. Navnet på den nye kirkeklokken knytter dagens Olavskirke til sine historiske røtter i byen. En profilstein fra klosterruinen som er murt inn i kirkens inngangsparti, forsterker denne forbindelsen.

Premonstratenserne er kjent for sin vakre liturgi og sang, og det passer fint inn i Olavskirkens musikkglade menighet. Akkurat denne dagen ble det sunget på norsk, latin og spansk. De fremmøtte var en mosaikk av etnisiteter; polakker, vietnamesere, afrikanere, litauere, spanjoler, tamiler, svensker og nordmenn. Her var unge og gamle, og masse småbarn. Minst 84 land er representert i menigheten.

Her var også den katolske kirkens viktigste representant i Norge, nemlig biskop Bernt Eidsvig som kunne fortelle at han kun har velsignet fire kirkeklokker i løpet av sin lange embetstid.

Dype europeiske røtter

Høytideligheten bar preg av høytidelige seremonier, røkelse og sang. Messen opplevdes som noe mer enn en lokal begivenhet, her fantes et sammenheng til dype europeiske røtter. Prestene og kirketjenerne var iført utsøkte messeklær i lilla farge. Fargen (purpur) henspiller på faste- og adventstiden. De liturgiske draktene som ble brukt lørdag fikk meg til å minnes besøket i Ravenna for kort tid siden. Kirkemosaikkene her fremstilte bl.a. prosesjoner der enkelte kirkedignitærer var ikledd drakter farget i purpur som var ekstremt kostbar. At St. Olavskirke fremstår som en romersk basilika forsterker Ravenna-assosiasjonen.

Selve klokkesigningen lørdag foregikk på bakkenivå, og Erling Dahle fra Tolvsrød hadde æren av å trekke i klokketauet, mens en venn trakk i gamleklokken. Norbertklokken svarte med ren og dyp klang, som sang lenge etter anslag. Olsen Nauen Klokkestøperi kan – som vi vet – sine saker. De........

© Tønsbergs Blad