Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Den siste uken dukket det opp en hærskare med tatoverte, fargerike og glade vikinger på Prestegårdsstranda nedenfor Borrehaugene. De kom fra hele Østlandet, men også fra Danmark, Sverige, Polen, Irland, England og andre land.
I år var det klart for en ny utgave av Borrekaupangen, 30 år etter at det i 1994 ble arrangert for aller første gang. Og for en festforestilling det ble, litt regn og vind til tross!
De monumentale gravhaugene, den åpne skogen og nærheten til havet fungerte som en troverdig kulisse for 900 vikingnerder som levde ut sine fantasier en ukes tid, i en mytisk virkelighet som tiden har løpt fra - en verden preget av litt Midgard, litt Tolkien, en smule folkeeventyr og ikke så lite fantasy. Deilig ukristelig det hele, og tidvis ganske hårete! En stakket stund ble skogen forvandlet til en kaupang med 300 telt, nok til at man gikk seg vill i de mange travle stretene med boder, telt og innhegninger.
Her var unge og gamle, menn og kvinner, unger og bikkjer. Dann og vann lød skogen av skrik og skrål når krigerske vikinger barket sammen i en lissom-kamp på liv og død, andre ganger hørtes liflige toner fra harpe og fløyte. Mon tro jeg ikke også ante skyggen av en drage som lurte blant treklyngene når mørket senket seg over teltleiren? I lyset fra det knitrende bålet skimtet man utskårne stolpefigurer; den enøyde Odin og Fenrisulven med sin åpne kjeft.
Les også
Hvorfor heiser Vestfoldmuseene regnbueflagget i juni?
Totalteater
Det hele var et slags totalteater, der aktørene både var........