Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Deretter fulgte utstillingsåpninger på både Nasjonalbiblioteket, Stortinget og Historisk museum. I hele landet skal 750-årsjubileet feires med storstilte utstillinger. Den opprinnelige landsloven, som ble vedtatt på Mostertinget i 1274, har gått tapt, men det finnes 39 avskrifter av landsloven, og de fleste befinner seg i utlandet. Slottsfjellsmuseet skal blant annet vise frem to eksemplarer fra begynnelsen av 1300-tallet med påfølgende foredrag og seminar.
Som det tidligere har blitt påpekt i Tønsbergs Blad, var det den tønsbergfødte kongen Magnus som fullførte dette store lovarbeidet som faren Håkon 4. Håkonsson hadde påbegynt. Magnus skulle ikke bli konge, det var broren hans, Håkon, som skulle overta etter sin far. Men da unge Håkon dør, og også hans sønn igjen, blir det Magnus som overtar tronen. Prinsen som ikke skulle bli konge, blir konge, og han fører en helt annen politikk enn det Norge hadde sett før.
Les også
Hvorfor vi som lever i landet i dag, assosierer ordet lov med frihet og rettigheter, ikke med makt og undertrykkelse
Mens faren hans, Håkon 4. Håkonsson, var en krigerkonge og førte en aggressiv utenrikspolitikk, er det en mild og fredsæl konge vi møter i Magnus. Kong Magnus 6. Håkonsson samler nemlig alle sine økonomiske ressurser for å nettopp fullføre og utbedre farens påbegynte arbeid med lovverket i stedet for på krigføring. Resultatet var en lov for hele landet som består av ni deler. I tillegg utarbeidet han lover for byene, blant annet Tønsberg, han utga Hirdskråen, en lovbok for kongens hird og endelig ga han også Island sin egen lov, Jónsbok.
Les også
750 år med kvinnekamp?
Mer human lov
Men hva er det som gjør Magnus' landslov så spesiell, og hvorfor får den så mye oppmerksomhet? Hvorfor er den aktuell? Lørdagens kronikk i Tønsbergs Blad er inne på at kvinnene får en sterkere stilling gjennom landsloven enn de tidligere hadde – og senere fikk – med Christian 5.s Norske Lov. På mange måter er det et mer humant menneskesyn vi møter i landsloven. Kvinner kunne nå bestemme hvem de ville gifte seg med, og selv om de forble ugifte var de ikke arveløse – som før.
Les også
Kristenrettsjubileet på Moster
Men det er særlig lover rundt fattigdomsvesenet og synet på fattige som........