«Da sitter vi igjen med et system der reglene ikke gjelder» |
– Statsforvalter på villspor
Han frykter at statsforvalteren i Vestland vil legge beslag på store deler av Fedje. I dette leserinnlegget tar Rune Chr. Tollefsen for seg en mulig forskjellsbehandling.
Du les no ein meiningsartikkel. Han uttrykker skribenten si meining.
Leserbrev: 40 prosent av arealet på Fedje skal vernes etter statsforvalterens bestemmelser.
Et lite øysamfunn som allerede kjemper mot fraflytting, får i praksis beskjed om at halvparten av arealet ikke lenger skal være tilgjengelig for utvikling. Oppdrett stanses, handlingsrommet snevres inn, og fremtiden legges i en stadig trangere ramme.
Dette skjer ikke fordi forholdene har endret seg dramatisk, men fordi statsforvalteren velger hvordan nasjonale føringer skal praktiseres.
Statsforvalteren skal ikke drive politikk, men forvalte den politikken Storting og regjering har vedtatt.
Den samme politikken skal gjelde over hele landet. Når den gir helt ulike utslag, er det ikke nyanser, men selektiv politikk etter forvalterens skjønn.
På Fedje veier natur så tungt at utvikling stanses. Andre steder veier utvikling så tungt at naturen må vike. Dette er ikke variasjon, men ulik praktisering av de samme føringene, der utfallet avgjøres av skjønn fremfor prinsipp.
Konsekvensene er konkrete. Færre arbeidsplasser, færre etableringer og mindre grunnlag for bosetting. Samtidig snakkes det om bygdevekst og levende lokalsamfunn. De to lar seg ikke forene.
Når vi ser til Smøla, bryter logikken sammen.
Der legges det til rette for økt kraftforbruk og nye vindkraftinngrep i et allerede presset system. Dette omtales som utvikling, men innebærer mer belastning, mer inngrep og større press på kraftsystemet.
Smøla er ikke et uberørt nullpunkt, men et område med eksisterende oppdrettsaktivitet og videre planer for vekst. Likevel åpnes det for mer. På Fedje, der aktiviteten er langt mindre, stenges døren.
På Fedje brukes natur som begrunnelse for å stoppe utvikling. På Smøla settes natur til side for å muliggjøre den. Begge deler begrunnes med nasjonale interesser.
Men nasjonale interesser kan ikke bety to forskjellige ting avhengig av hvem som tolker dem.
Statsforvalteren kan ikke velge hvilke hensyn som skal veie tyngst fra sak til sak uten en tydelig linje. Da er det ikke lenger forvaltning, men politikk.
Når utfallet styres av skjønn, forsvinner forutsigbarheten. Når forutsigbarheten forsvinner, forsvinner tilliten.
Da sitter vi igjen med et system der det ikke er reglene som gjelder, men hvem som tolker dem.
Og når den erkjennelsen først fester seg, er det ikke lenger Fedje eller Smøla som er problemet.
Da er det selve styringssystemet.
Rune Chr. Tollefsen Innbygger i Alver