Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Men ikke nok med dette så står både kommune og eiere av bygg i fare for å bli pålagt krav om energieffektivisering om EUs bygningsenergidirektiv blir innført i Norge. EU har antydet at de vil straffe Norge om de ikke innfører dette, så her vil Norge bli presset hardt. Om ikke Norge motsetter seg direktivet vil dette medføre et stort inngrep i folks privatøkonomi. Her er staten i så fall nødt til å komme med en omfattende støttepakke for å bidra på regninga om dette innføres.

Kort om EUs bygningsenergidirektiv – en forskrift som EU har vedtatt, med mål om å redusere energibehovet til bygg med 16 prosent innen 2030, 22 prosent innen 2035 og 55 prosent innen 2050. Dette er et ledd i EUs klimamål om 55 prosent utslippskutt innen 2050. Det endelige målet er at alle boliger skal være nullutslipp i 2050, noe som vil kreve omfattende oppgraderinger i majoriteten av alle bygg i Norge.

Fokuset ligger på de dårligste boligene som da ligger i energiklasse G og F. 29,5 prosent av boligene i Norge er i energiklasse G og over 20 prosent i energiklasse F. Det vil si at halvparten av landets boligeiere står overfor et enormt krav til oppgradering de neste 25 årene om disse boligene skal nå nullutslipp.

Bare å oppgradere én klasse er estimert å koste rundt 100 000 – 300 000 kroner, det er videre estimert at å oppgradere en bolig til nullutslipp innebærer en kostnad på 1,5 million.

Energieffektivisering er på ingen måte noe negativt, da det forbedrer bokvalitet og reduserer strømutgifter og forbruk, noe som er særdeles viktig i en tid hvor det er et økt strømbehov. Men dette må skje gjennom gode insentiver og frivillighet, ikke tvang.

Forbrukerorganisasjonen Huseierne har foreslått en rekke tiltak som i så fall må på plass. Det gjelder momsfritak på håndverktjenesten, panteordninger, ROT-fradrag, miljølån og støtte til kjent og velprøvd teknologi.

Det er dypt problematisk at EU har myndighet til å pålegge norske boligeiere enorme ekstrakostnader på denne måten, noe som på all mulig måte rokker ved norske interesser og og dypt inn i folks privatliv og økonomi. I ytterste konsekvens kan det medføre at enkelte ser seg nødt til å selge fordi de ikke har råd til å oppgradere. I tillegg vil etter all sannsynlighet prisen på boligen rase fordi det medfølger et enormt krav til oppgradering for kjøper.

Like fullt får dette store konsekvenser for kommunene som eier store bygningsmasser. Dette vil begrense det økonomiske handlingsrommet vesentlig, som videre vil medføre at innbyggerne får et dårligere tjenestetilbud.

Dette er på ingen måte noen motstand mot innovasjon og effektivisering, men en reaksjon på måten en vil påtvinge andre omfattende krav uten å komme med noen form for støtte. EUs politikere har satt seg urealistiske målsettinger og lar innbyggerne bære konsekvensene, og da spesielt de som allerede har lite å rutte med.

Jeg har mer tro på langsiktig arbeid med insentiver som stimulerer til effektivisering, ikke tvang og straffetiltak som kun vil gavne de som allerede har en sterk økonomi. Idag nyter nettopp disse godt av grønne lån, lave strømutgifter og andre gunstige ordninger. Dette vil kun øke forskjellene om en skal bruke venstresidens argumentasjon.

Så er spørsmålet hvordan EØS-landene stiller seg når dette skal på høring i sommer, og om Norge våger å motsette seg direktivet for å sikre landets interesser og hindre slike inngripende pålegg.

Men ikke nok med dette så står både kommune og eiere av bygg i fare for å bli pålagt krav om energieffektivisering om EUs bygningsenergidirektiv blir innført i Norge. EU har antydet at de vil straffe Norge om de ikke innfører dette, så her vil Norge bli presset hardt. Om ikke Norge motsetter seg direktivet vil dette medføre et stort inngrep i folks privatøkonomi. Her er staten i så fall nødt til å komme med en omfattende støttepakke for å bidra på regninga om dette innføres.

Kort om EUs bygningsenergidirektiv – en forskrift som EU har vedtatt, med mål om å redusere energibehovet til bygg med 16 prosent innen 2030, 22 prosent innen 2035 og 55 prosent innen 2050. Dette er et ledd i EUs klimamål om 55 prosent utslippskutt innen 2050. Det endelige målet er at alle boliger skal være nullutslipp i 2050, noe som vil kreve omfattende oppgraderinger i majoriteten av alle bygg i Norge.

Fokuset ligger på de dårligste boligene som da ligger i energiklasse G og F. 29,5 prosent av boligene i Norge er i energiklasse G og over 20 prosent i energiklasse F. Det vil si at halvparten av landets boligeiere står overfor et enormt krav til oppgradering de neste 25 årene om disse boligene skal nå nullutslipp.

Bare å oppgradere én klasse er estimert å koste rundt 100 000 – 300 000 kroner, det er videre estimert at å oppgradere en bolig til nullutslipp innebærer en kostnad på 1,5 million.

Energieffektivisering er på ingen måte noe negativt, da det forbedrer bokvalitet og reduserer strømutgifter og forbruk, noe som er særdeles viktig i en tid hvor det er et økt strømbehov. Men dette må skje gjennom gode insentiver og frivillighet, ikke tvang.

Forbrukerorganisasjonen Huseierne har foreslått en rekke tiltak som i så fall må på plass. Det gjelder momsfritak på håndverktjenesten, panteordninger, ROT-fradrag, miljølån og støtte til kjent og velprøvd teknologi.

Det er dypt problematisk at EU har myndighet til å pålegge norske boligeiere enorme ekstrakostnader på denne måten, noe som på all mulig måte rokker ved norske interesser og og dypt inn i folks privatliv og økonomi. I ytterste konsekvens kan det medføre at enkelte ser seg nødt til å selge fordi de ikke har råd til å oppgradere. I tillegg vil etter all sannsynlighet prisen på boligen rase fordi det medfølger et enormt krav til oppgradering for kjøper.

Like fullt får dette store konsekvenser for kommunene som eier store bygningsmasser. Dette vil begrense det økonomiske handlingsrommet vesentlig, som videre vil medføre at innbyggerne får et dårligere tjenestetilbud.

Dette er på ingen måte noen motstand mot innovasjon og effektivisering, men en reaksjon på måten en vil påtvinge andre omfattende krav uten å komme med noen form for støtte. EUs politikere har satt seg urealistiske målsettinger og lar innbyggerne bære konsekvensene, og da spesielt de som allerede har lite å rutte med.

Jeg har mer tro på langsiktig arbeid med insentiver som stimulerer til effektivisering, ikke tvang og straffetiltak som kun vil gavne de som allerede har en sterk økonomi. Idag nyter nettopp disse godt av grønne lån, lave strømutgifter og andre gunstige ordninger. Dette vil kun øke forskjellene om en skal bruke venstresidens argumentasjon.

Så er spørsmålet hvordan EØS-landene stiller seg når dette skal på høring i sommer, og om Norge våger å motsette seg direktivet for å sikre landets interesser og hindre slike inngripende pålegg.

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

QOSHE - EU-direktiv kan gi kjemperegning til alle boligeiere - Sigurd Brennsæter
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

EU-direktiv kan gi kjemperegning til alle boligeiere

32 26
07.05.2024

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Men ikke nok med dette så står både kommune og eiere av bygg i fare for å bli pålagt krav om energieffektivisering om EUs bygningsenergidirektiv blir innført i Norge. EU har antydet at de vil straffe Norge om de ikke innfører dette, så her vil Norge bli presset hardt. Om ikke Norge motsetter seg direktivet vil dette medføre et stort inngrep i folks privatøkonomi. Her er staten i så fall nødt til å komme med en omfattende støttepakke for å bidra på regninga om dette innføres.

Kort om EUs bygningsenergidirektiv – en forskrift som EU har vedtatt, med mål om å redusere energibehovet til bygg med 16 prosent innen 2030, 22 prosent innen 2035 og 55 prosent innen 2050. Dette er et ledd i EUs klimamål om 55 prosent utslippskutt innen 2050. Det endelige målet er at alle boliger skal være nullutslipp i 2050, noe som vil kreve omfattende oppgraderinger i majoriteten av alle bygg i Norge.

Fokuset ligger på de dårligste boligene som da ligger i energiklasse G og F. 29,5 prosent av boligene i Norge er i energiklasse G og over 20 prosent i energiklasse F. Det vil si at halvparten av landets boligeiere står overfor et enormt krav til oppgradering de neste 25 årene om disse boligene skal nå nullutslipp.

Bare å oppgradere én klasse er estimert å koste rundt 100 000 – 300 000 kroner, det er videre estimert at å oppgradere en bolig til nullutslipp innebærer en kostnad på 1,5 million.

Energieffektivisering er på ingen måte noe negativt, da det forbedrer bokvalitet og reduserer strømutgifter og forbruk, noe som er særdeles viktig i en tid hvor det er et økt strømbehov. Men dette må skje gjennom gode insentiver og........

© Sandefjords Blad


Get it on Google Play