Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi planleggere får ta selvkritikk på at vi nok kunne gjort enda mer for å skape engasjement rundt prosessen, men la oss nå bruke denne planen til å stake ut en langsiktig kurs for byutviklingen.

Sandefjord konkurrerer med andre byer om kompetent arbeidskraft og gode skattebetalere.

Da må vi "gjøre oss lekre" gjennom å ta vare på og videreutvikle det som er særlig bra hos oss. Interessante jobber, tilgjengelighet til sjøen, hyggelige småhusområder OG et levende bysentrum er avgjørende faktorer når en stadig mer urban befolkning velger bosted.

I forslaget til byutviklingsplan, som var til politisk behandling med påfølgende høring i høst (vi har da faktisk fått ca. 40 høringsinnspill), foreslås det flere byutviklingstiltak. For eksempel kan det å bygge et sentrumsnært parkeringshus være et godt tiltak. Da må det investeres en god slump penger, men andre byer har våget det, fordi de da kan bruke flateparkeringer til morsommere ting og få bukt med "letekjøring" i smale sentrumsgater.

Les også

«La oss håpe at Sandefjords politikere fortsetter med å legge forslag om nye planløsninger i skuffen»

Faglig sett er det langt på vei konsensus om hva som er god byutvikling. Alt handler om å få flere folk i sentrum. Fordi folk liker folk. For at det skal skje må flere bo der, arbeide der og kulturtilbudet må være godt. I tillegg må det være offentlige funksjoner og et godt privat tjenestetilbud (handel) der. Utviklingen er allerede positiv på flere punkter. Befolkningsveksten er klart størst i sentrum.

Det har vært flere saker i avisa de siste årene om fremtidsrettede bedrifter som velger å lokalisere seg i sentrum. Vi planleggere heier på dem, både fordi det vitaliserer sentrum og fordi det gjør det lettere, og billigere, å planlegge byens transportsystem. Tenk at vi nå også endelig får regulert Tivolitomta til et senter for opplevelser, utdanning/læring og lek.

Den største utfordringen er nok handel. Faglig sett er det hevet over tvil at å godkjenne ny handel med småvarer utenfor sentrum er negativt for kommunens sentrumsområder, vi har flere rapporter som viser dette.

Derfor er det positivt at de folkevalgte, i den nylige vedtatte kommuneplanen, vedtok at handel med småvarer heretter skal skje i sentrum. Det er nå klart definert hvilke varegrupper som faktisk er plasskrevende og som kan lokaliseres for eksempel på Pindsle eller Hegna, og hvilke som ikke hører hjemme der, selv om de bakes inn i store konsept.

I avisdebatten har det blitt referert til både store og mellomstore byer som har lykkes med sin byutvikling. Fellesnevneren er ofte to ting:

  1. Kommunen må ha god planleggingsevne, herunder engasjement rundt planprosesser og lojalitet til det som vedtas. Kall det gjerne en langsiktig rød tråd i byutviklingen.
  2. Det må være investeringsevne, både fra kommunen og private, til å realisere planene.

Dette henger sammen. En god plan som ikke realiseres, er lite verdt og dårlig planlagte investeringer kan man angre på.

Les også

Er det tilstrekkelig politisk styring av byutviklingen?

Fra en planleggers ståsted er ofte utfordringen "utroskap" mot de overordnede planene. Man må ville styre, og faktisk si nei til kreative initiativ som ikke er i tråd med vedtatte planer. Det er få som tør å investere i sentrum hvis det er like lett å få tillatelse andre steder der tomteprisen/leien er lavere.

I løpet av våren legger vi frem kommunedelplan for byutvikling til politisk sluttbehandling. Da imøteser vi en god debatt rundt de forslagene vi har fått. Det hadde vært gøy å fått staket ut en ambisiøs langsiktig kurs for byutviklingen. Et fremtidsscenario vi kunne være stolte av, strekke oss etter og investere i.

Vi planleggere får ta selvkritikk på at vi nok kunne gjort enda mer for å skape engasjement rundt prosessen, men la oss nå bruke denne planen til å stake ut en langsiktig kurs for byutviklingen.

Sandefjord konkurrerer med andre byer om kompetent arbeidskraft og gode skattebetalere.

Da må vi "gjøre oss lekre" gjennom å ta vare på og videreutvikle det som er særlig bra hos oss. Interessante jobber, tilgjengelighet til sjøen, hyggelige småhusområder OG et levende bysentrum er avgjørende faktorer når en stadig mer urban befolkning velger bosted.

I forslaget til byutviklingsplan, som var til politisk behandling med påfølgende høring i høst (vi har da faktisk fått ca. 40 høringsinnspill), foreslås det flere byutviklingstiltak. For eksempel kan det å bygge et sentrumsnært parkeringshus være et godt tiltak. Da må det investeres en god slump penger, men andre byer har våget det, fordi de da kan bruke flateparkeringer til morsommere ting og få bukt med "letekjøring" i smale sentrumsgater.

Faglig sett er det langt på vei konsensus om hva som er god byutvikling. Alt handler om å få flere folk i sentrum. Fordi folk liker folk. For at det skal skje må flere bo der, arbeide der og kulturtilbudet må være godt. I tillegg må det være offentlige funksjoner og et godt privat tjenestetilbud (handel) der. Utviklingen er allerede positiv på flere punkter. Befolkningsveksten er klart størst i sentrum.

Det har vært flere saker i avisa de siste årene om fremtidsrettede bedrifter som velger å lokalisere seg i sentrum. Vi planleggere heier på dem, både fordi det vitaliserer sentrum og fordi det gjør det lettere, og billigere, å planlegge byens transportsystem. Tenk at vi nå også endelig får regulert Tivolitomta til et senter for opplevelser, utdanning/læring og lek.

Den største utfordringen er nok handel. Faglig sett er det hevet over tvil at å godkjenne ny handel med småvarer utenfor sentrum er negativt for kommunens sentrumsområder, vi har flere rapporter som viser dette.

Derfor er det positivt at de folkevalgte, i den nylige vedtatte kommuneplanen, vedtok at handel med småvarer heretter skal skje i sentrum. Det er nå klart definert hvilke varegrupper som faktisk er plasskrevende og som kan lokaliseres for eksempel på Pindsle eller Hegna, og hvilke som ikke hører hjemme der, selv om de bakes inn i store konsept.

I avisdebatten har det blitt referert til både store og mellomstore byer som har lykkes med sin byutvikling. Fellesnevneren er ofte to ting:

Dette henger sammen. En god plan som ikke realiseres, er lite verdt og dårlig planlagte investeringer kan man angre på.

Fra en planleggers ståsted er ofte utfordringen "utroskap" mot de overordnede planene. Man må ville styre, og faktisk si nei til kreative initiativ som ikke er i tråd med vedtatte planer. Det er få som tør å investere i sentrum hvis det er like lett å få tillatelse andre steder der tomteprisen/leien er lavere.

I løpet av våren legger vi frem kommunedelplan for byutvikling til politisk sluttbehandling. Da imøteser vi en god debatt rundt de forslagene vi har fått. Det hadde vært gøy å fått staket ut en ambisiøs langsiktig kurs for byutviklingen. Et fremtidsscenario vi kunne være stolte av, strekke oss etter og investere i.

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

QOSHE - La oss bruke byutviklingsplanen - David Bakke Haugen
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

La oss bruke byutviklingsplanen

15 0
01.03.2024

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi planleggere får ta selvkritikk på at vi nok kunne gjort enda mer for å skape engasjement rundt prosessen, men la oss nå bruke denne planen til å stake ut en langsiktig kurs for byutviklingen.

Sandefjord konkurrerer med andre byer om kompetent arbeidskraft og gode skattebetalere.

Da må vi "gjøre oss lekre" gjennom å ta vare på og videreutvikle det som er særlig bra hos oss. Interessante jobber, tilgjengelighet til sjøen, hyggelige småhusområder OG et levende bysentrum er avgjørende faktorer når en stadig mer urban befolkning velger bosted.

I forslaget til byutviklingsplan, som var til politisk behandling med påfølgende høring i høst (vi har da faktisk fått ca. 40 høringsinnspill), foreslås det flere byutviklingstiltak. For eksempel kan det å bygge et sentrumsnært parkeringshus være et godt tiltak. Da må det investeres en god slump penger, men andre byer har våget det, fordi de da kan bruke flateparkeringer til morsommere ting og få bukt med "letekjøring" i smale sentrumsgater.

Les også

«La oss håpe at Sandefjords politikere fortsetter med å legge forslag om nye planløsninger i skuffen»

Faglig sett er det langt på vei konsensus om hva som er god byutvikling. Alt handler om å få flere folk i sentrum. Fordi folk liker folk. For at det skal skje må flere bo der, arbeide der og kulturtilbudet må være godt. I tillegg må det være offentlige funksjoner og et godt privat tjenestetilbud (handel) der. Utviklingen er allerede positiv på flere punkter. Befolkningsveksten er klart størst i sentrum.

Det har vært flere saker i avisa de siste årene om fremtidsrettede bedrifter som velger å lokalisere seg i........

© Sandefjords Blad


Get it on Google Play