NSR er tydelige på at samiske rettigheter ikke er godt nok ivaretatt av staten – et syn som blant annet kommer tydelig frem i konflikter som Fosen-saken, 420-kv linjen til Øst-Finnmark og elektrifiseringen av Melkøya der det NSR styrte flertallet mener at myndighetene bryter internasjonale forpliktelser. Fokus på utvikling av arbeidsplasser synes fraværende I NSR sin politikk.

Initiativ dør før de får puste

For gründere, lokale næringsaktører og folk som ønsker å satse i nord, innebærer denne politiske linjen ofte lange, kompliserte og konfliktpregede prosesser, når nye arealer kreves til verdiskapning. Det oppleves som at hver ny idé – fra energiutbygging til reiseliv, boligprosjekter eller ny industri – risikerer å bli dratt inn i et rettighets- og konsultasjonslandskap som mange opplever som lite forutsigbart.

Dette gir en reell psykologisk effekt som bidrar til at de fleste mister troen allerede før de søker, planlegger eller kontakter investorer Ikke nødvendigvis bare fordi NSR aktivt stopper prosjekter, men fordi rammene rundt samepolitikken, som NSR i stor grad har vært med å forme, tolkes som stramme og konfliktfylte. Den historiske dominansen til NSR gjør at deres linje ofte blir oppfattet som den ufravikelige standarden i møte mellom «samiske rettigheter» og utviklingsprosesser. For mennesker som ønsker å skape arbeidsplasser, drive bedrift eller bygge et liv i lokalsamfunn som sliter med fraflytting, blir dette en barriere. Ikke nødvendigvis juridisk – men mentalt.I distriktspolitikk er troen på muligheter ofte like viktig som lovverk og støtteordninger.

Urbefolkningens høye beskytter

At NSR i tospann med partiet Rødt bruker storkapitalen som et skjellsord i en landsdel der risikovillig kapital alltid har vært en mangelvare virker svært lite logisk.

Logikken synes også å svikte når en i Rødt sitt arbeidsprogram 2025–2029 kan lese at «All verdiskaping er viktig for samfunnet, men industrien er i en særstilling fordi den produserer varer vi kan eksportere, den utvikler ny teknologi, og den gjør det mulig å nyttiggjøre naturressursene. Uten varig høy sysselsetting, et høyproduktivt arbeidsliv og flere verdensledende industrinæringer ville det økonomiske grunnlaget for en solid velferdsstat i Norge se ganske annerledes ut.»

Det kan virke som om partiet Rødt sin allianse med NSR prøver å slå billig politisk mynt, ved å forsøke å ta rollen som urbefolkningens høye beskytter i sin jakt på velgere på det sentrale Østlandet, at deres beskyttelse bygger på NSR sitt narrativ om at det kun er reindrifta sine rammevilkår som er «samiske interesser» synliggjør deres mangel på forståelse på hva som er samisk samfunnsliv.

Nordkalottfolket, mener Sametinget er en bremsekloss for utvikling i nord, den samiske kulturen og vi som folkegruppe er avhengig av levedyktige samfunn som vi er en del av.

Når de som vurderer å starte noe nytt sitter igjen med følelsen av at konfliktene alltid vil være større enn mulighetene, da taper både den samiske kulturen og samfunnet ellers.

Grunnleggende samfunnsfunksjoner – helse, samferdsel, muligheter for næringsliv og verdiskapning, er førstehjelp for samisk språk og identitet.

Derfor må vi trekke sammen med kommunestyrer, fylkesting og regjering med det felles mål om å stoppe fraflyttingen ved å skape arbeidsplasser.

© Ságat