I min ukuelige tro på fremskrittet og utviklingen til det bedre må jeg bare konstatere at vi er på god vei tilbake til fortiden. Til en fortid da alt ikke var meget bedre.

Jeg måtte reise bort og bo på hybel som 14 åring for å for en utdannelse. Det var en «reise» jeg trodde vi hadde lagt bak oss. Fristelsene og fallgropene var mange for en 14–15 åring som nå skulle ta vare på seg selv. Tilgangen på alkohol og narkotika var like tilgjengelig som i dag, kanskje var aksepten mindre, men risikoen var der. Men bodde man ikke sentralt var det ingen vei utenom dersom skolegang utover framhaldsskolen var en del av planen.

Borteboerlivet har mange utfordringer, og koster mer som et frafall i den videregående skolen. Frafall vi vet koster samfunnet store summer. Enkel matematikk og folkevett tilsier at jo lenger elevene kan bo hjemme, jo mindre er frafallet og resultatene desto bedre. I aller verste fall snakker vi om 10–15 millioner for en enkelt elev.

Når jeg i går 14. november fikk høre at det jeg kalte for allmennfag i sin tid skulle fjernes fra Nordkjosbotn videregående skole tenkte jeg dette må være en aprilsnarr selv om vi er i november. Så empati- og kunnskapsløse kan ikke våre fylkespolitikere være. Men jo da, da jeg så innstillingen måtte jeg konstatere at virkeligheten nok en gang overgår fantasien når våre........

© Ságat