Næringene våre må være bærekraftige. Det er god økologi, det er humant, og det er også økonomisk riktig i et langsiktig perspektiv når vi ser langt nok fremover.

Vi alle er knyttet til den naturen som omgir oss der vi bor. Vi samer er også svært sterkt knyttet til naturen, til arealet, til vidda, til myrene, elvene, til dalen og fjorden våre.

Så er vi også mange mennesker med ulike bakgrunner her nord som virkelig setter pris på de rike naturområdene vi lever i.

Vi ser at natur- og klimakrisa er global, noe vi også merker godt lokalt med mildere vintre med frosne vidder og beiter, sterkere stormer, og en urolig miljøødeleggende verden, som bekymrer.

Det betyr at matberedskapen lokalt er blitt enda viktigere. Både fisken i havet, sauen på øyene og fjellet, bærhøsten og reindrifta. Matressurser vi er totalt avhengige av I fremtiden.

Disse næringene knyttet til våre områder som fjord- og kystfiske, landbruket, laksefiske, utmarksbaserte næringer, duodji, og kombinasjonene, samt reindrifta, viktige tradisjonelle «evigvarende» næringer.

Disse kan fint kombineres med nye miljøvennlige næringer som f.eks. opplevelsesturisme.

Jeg har et litt ekstra øye til det samiske jordbruket som tradisjonelt var svært bærekraftig og gjennom årtusener tilpasset klimaet og naturen her. En tilpasning som forringes av naturinngrep og klimaendringer. Kombinasjonsnæringene og de andre tradisjonelle næringene er et resultat av en slik tilpasning. Samtidig er det moderne hjelpemidler tilgjengelig i dag som gjør arbeidet lettere og mer attraktivt.

Vi har hatt og har til dels fortsatt en rik tradisjonell lokal samisk matkultur som i langt større kan både gjenreises og blomstre knyttet til våre områder og arealer, med mer tillatelser til f.eks. hjemmeslakt, mer benyttelse av det naturen rundt og nær oss kan gi, og fokusere sterkt på naturlige produkter fra utmark, og matretter fra dyrka jord, urter og lokale grønnsaker og poteter. Sei, torsk, laks, sild og fjellfisk. Buljong, biđus, lokale fiskeprodukter som komsemaga og blodmat.

I dag ser vi et landbruk i nord, i Sápmi i krise. Vi ser en alvorlig nedgang i antall bruk i for eksempel Finnmark. I 2024 hadde vi kun 262 bruk igjen. Antall bruk her er redusert med godt over 60 % (estimert)........

© Ságat