Vi er her! |
Det jeg kommer til å si nå er det ikke mange som tør å si.
Dere vil kanskje tenke at dette er en gammel same som ikke har noe å fare med, men husk at jeg har levd et helt liv og opplevd denne forvandlingen på kroppen. Ikke ønsker jeg å diskreditere noen av samene med dette, men dette må sies av noen som fremdeles har førstehåndsinformasjon om historien rundt dette. Håper også at det jeg skriver ikke blir lagt mellom to permer og inn i en skuff for å støve ned, men at dere smaker på disse ordene og kjenner på de.
Er dette vi samer selv har jobbet for og fremdeles jobber for?
Jeg er blitt 91 år gammel, er født i Galaniito ca 30 km vest for Kautokeino tettsted, og bodde der de første 25 årene av mitt liv. Etter dette flyttet jeg som ung kvinne til Kautokeino tettsted. Jeg har alltid holdt på med utmarksnæring og hentet mat til meg selv fra utmarka, og som alltid var mitt område i Galaniito området, et område hvor jeg var født og oppvokst og som jeg følte en spesiell nærhet til, også i dag.
Vi var 6 søsken som vokste opp med utmarksnæring og var selvberget gjennom hele året. Vi drev med innlandsfiske, blant annet med at vi saltet store mengder fisk på sommerhalvåret og solgte dette på vinterstid, selvsagt hadde vi dette mattilskudd til oss selv også. Sennagress var et viktig tilskudd til både lommeboken, og for å holde seg varm på beina kalde vinterdager. Bær ble plukket både til eget bruk og........