Da Russland gikk til full krig mot Ukraina i 2022, etter å ha annektert en stor del av nabolandet, Krimhalvøya, siden 2014, ble Europa en mer usikker og urolig plass på kloden.

Donald Trump kom tilbake som president i USA i januar 2025, og skapte tvil om USAs vilje til å komme Europa til unnsetning i en krigssituasjon. Da USAs visepresident JD Vance talte på sikkerhetskonferansen i München i fjor, hevdet han blant annet at den største trusselen ikke er Russland, men en indre fiende i Europa. Vance etterlot Europa i sjokktilstand og europeiske statsledere samlet seg deretter til krisemøte.

28. februar 2025 ble en ny merkedag, da Donald Trump og hans mobbegjeng skjelte ut Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i det ovale rom i Det hvite hus.

Stemningen fra disse første månedene av fjoråret preget også Sametingets politikere da de samlet seg til plenumsmøte i mars. Flere parti, både i posisjon og opposisjon, leverte nye saker, representantforslag, om sikkerhet i Sápmi.

I siste møte i valgperioden, i juni 2025, behandlet plenum en sak om Sametingets forventninger til Norges sikkerhetspolitikk, og alle partiene utenom Nordkalottfolket og FrP forhandlet seg frem til et felles vedtak, et forlik.

Dette står i grell kontrast til Stortinget, hvor partiene fra ytterst på venstresiden til ytterste høyresida, fra Rødt til FrP, samlet seg om de store linjene i forsvars- og sikkerhetspolitikken.

Her på denne plass kritiserte vi NkF for at de stilte seg utenfor forliket, særlig siden det ikke var så stor avstand mellom partiene.

Etter sametingsvalget er store deler av plenumsforsamlingen skiftet ut, NkF har vokst og to parti er ute av Sametinget. Det nye sametingsrådet har tatt inn et nytt politikkområde, forsvar og sikkerhet, og rådsmedlem Paul Bendikk Jåma (NSR) har fått det i sin portefølje.

På plenumsmøtet tidligere i mars la han frem en redegjørelse om sikkerhetspolitikk og sivil beredskap. Dette er en diskusjonssak som skal munne ut en sametingsmelding neste år, hvor Sametingets politikk på dette området vedtas.

Debatten i plenum gikk etter de samme linjene som for trekvart år siden. NkFs påstand er at NSR klasker urfolksrett i bordet og bare krever og krever uten å ta hensyn til at det viktigste er å ruste landet for krig, samt bygge opp et sivilsamfunn og bosetting som hevder suvereniteten i praksis. Til det trengs kraftlinjer, kraftproduksjon og flere typer næringsliv enn de samiske primærnæringene.

Dette har Nordkalottfolket rett i. Men det står ikke i motsetning til det faktum at samer er urfolk, som er beskyttet av folkeretten og menneskerettighetene. Hva er det man forsvarer, også i krise og krig, om ikke menneskerettigheter? Og folkerett gjelder også under krig.

Den store forsvars- og beredskapsdebatten: Må samiske rettigheter vike? / Og hvor viktig er bosetting, sjølberging og reindriftsdroner?

Vi håper debatten fremover vil bedre skille mellom krig og det å forberede seg på krig. Vi går ut fra at alle partiene er enige om at utmarka ikke skal raseres og fiskevannene forgiftes mens man bygger opp og øver på krig. Men når fienden står i landet gjelder helt andre regler.

Og alle bør være enige om at den samiske kulturen som skal leves i lokalsamfunnene, også etter at det forhåpentligvis har blitt flere mennesker der, ikke bør ødelegges på veien frem mot det målet.

Det fine med en debatt om forsvar, beredskap og sikkerhet, er at nærmest alt mulig kan puttes i sekken. Det er ikke unikt for samepolitikk; i den norske debatten har det blitt argumentert for at fjerning av formuesskatten er god sikkerhetspolitikk.

I forsvar- og sikkerhetsdebatten på Sametinget kom det opp språk, samiske stedsnavn, kultur og kulturminner, duodji, tradisjonell samisk kunnskap og generell tillit til Sametinget. Det kom også kuriøse påstander, som at samegutter kan egne seg som geriljakrigere, og at alle dronene som Sametinget har bidratt til med tilskudd til reindrifta kan utgjøre et bidrag i en krig. Og vi er usikker på om det fins empiri på at samene er flinkere enn for eksempel kvæner og nordmenn til å tenne bål og generelt greie seg ute i naturen uten internett.

Samtidig kom det gode innspill, for eksempel om sjølberging og lokal matproduksjon. Og det å greie seg utenfor allfarvei uten moderne hjelpemidler er faktisk et poeng. Vi har sett i bildene fra Ukraina hvordan samfunnet er satt tilbake mange tiår. Kanskje bør folk i Sápmi få tilbake retten til å bygge evakueringsbygg i meahcce («utmarka»), slik våre foreldre/besteforeldre kunne i 1944.

NSR kommer aldri til å gi seg på at samenes rettigheter må respekteres i all sikkerhets- og forsvarspolitikk, at det skjer reell samisk medvirkning i tråd med urfolks rettigheter og folkeretten. På den andre siden har NkF og Ap et poeng i at nordområdene må rustes opp, ikke bare militært, men at det må tas grep for å øke befolkningstall og sivil aktivitet i hele nordområdet. Sivil tilstedeværelse er kanskje en minst like god beredskap som kuler og krutt.

Vi mener det bør være mulig for de seks partiene på Sametinget å komme frem til et forlik om den samiske forsvars- og sikkerhetspolitikken, når vi kommer så langt. Man trenger ikke å ri sine kjepphester hardt i alle løp.

© Ságat