Et samisk topartisystem uten rom for alle samer |
Jeg er ikke medlem av noe parti. Jeg skriver som en uavhengig stemme. Jeg brenner for at etterkommere av assimilerte og marginaliserte samer opplever anerkjennelse – fra storsamfunnet, men like mye fra de samiske samfunnene selv og fra Sametinget.
Og jeg er spent på oppfølgingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Det kommer trolig til å prege samepolitikken i mange tiår fremover. Anerkjennelse vil kunne være et viktig og virkningsfullt bidrag til forsoningen for det tapet deres forfedre og formødre ble påført.
Og jo mer jeg ser på dagens partipolitiske landskap i Sametinget, dess mer lurer jeg på om det politiske hjemmet disse menneskene fortjener, ikke finnes ennå i tilstrekkelig grad.
Et topartisystem med kjent dynamikk
Etter valget i 2025 kontrollerer NSR og Nordkalottfolket til sammen 33 av Sametingets 39 mandater. De seks siste er fordelt på tre partier. Det er ikke lenger et flerpartisystem med reelle koalisjonsalternativer – det er et topartisystem der den store sugekraften trekker alle velgere mot én av to poler, og der de gjenværende småpartiene er avhengige av hvilken storblokk de støtter.
Den dynamikken kjenner vi fra et annet demokrati. I USA har topartisystemet skapt en situasjon der millioner av velgere ikke stemmer for noe, men mot noe. Man stemmer på det partiet som er minst verst.
Man stemmer taktisk for å hindre den man frykter mest. Ikke fordi man er begeistret for kandidaten, men fordi alternativet er verre.
Noe av den samme dynamikken kan man ane på Sametinget. Velgere som ikke primært identifiserer seg med enten NSRs urfolksrettighets- og reindriftsorientering eller Nordkalottfolkets kystsamiske opposisjonsprofil, kan oppleve at de presses inn i én av de to blokkene.
For noen velgere handler valget mindre om hva de er for, og mer om hvem av de to de er minst mot. Det er ikke dermed sagt at Sametinget og det amerikanske topartisystemet er sammenlignbare – konteksten, skalaen og de politiske spørsmålene er grunnleggende forskjellige.
Men mønsteret der to dominerende blokker snevrer inn rommet for andre politiske hjem, er gjenkjennelig. Og det er et mønster som kan tyde på at noe mangler.
Hva fornorskningen faktisk etterlot seg
For å forstå hva som kan mangle fremover, må vi forstå hvem som er i ferd med å melde seg inn i det samiske demokratiet – og hva de bærer med seg. Mange av dem søker tilbake til noe samisk, men ikke........