Sør-Varanger har vært en industrikommune siden A/S Sydvaranger grunnlagt i 1906, og gruvedriften la grunnlaget for et robust lokalsamfunn der folk kunne bo, jobbe og skape et godt liv. I generasjoner har industri, kraft og et bredt næringsliv vært selve nerven i kommunen og i hele Øst-Finnmark. Likevel står vi nå midt i en ny tid der den industrielle arven utfordres av et politisk klima som ser på alle former for naturinngrep som et onde, og utvikling som en trussel.

Under Næringslivsdagen i Kirkenes 6. november møttes representanter fra næringslivet som Equinor, Lerøy, Sparebanken Nord-Norge og ordfører Magnus Mæland for å diskutere framtidas næringsliv. I samtalen deltok også sametingsrådets næringspolitiske rådgiver, Håkon Mudenia (NSR).

Da Mæland uttrykte frustrasjon over at Sametinget har motarbeidet flere infrastrukturprosjekter som den nye 420 kV-linja til Seidafjellet, som skal sikre strømforsyning til hele Øst-Finnmark svarte Mudenia:

«Finnmark er for finnmarkinger» Videre hevdet han at fremtiden for Finnmark ligger i å drive primærnæring uten naturinngrep og «teppebombing av vindmøller.»

Utsagnet er verdt å stoppe opp ved. For hvem er egentlig «finnmarkingene»? Og kan Finnmark bestå uten........

© Ságat