Del 1 av 2.
«Sannhetskommisjonen» er en meget grundig og solid framstilling av samisk historie fra de siste århundrer. Derfor er det bemerkelsesverdig at bekjennelser har styrt medlemmenes sympatier og antipatier. De blitt fanget av disse vitnesbyrd og tatt dem inn som sine egne standpunkter.
I det følgende skal KUN det samiske berøres; språk, skole og internatliv; fornorskning og mobbing. Først skole- og internathistorie i et nøtteskall:
Seminarium Lapponicum ble nedlagt ved Kgl. reskript 3. november 1774. Her hette det at norsk språk skulle innføres blant samene. Papirbestemmelse.
Stortingets vedtak om fornorskning i 1848 om «at bibringe de norske Lapper,… Undervisning i det norske Sprog, at virke til dette Folks Oplysning» fikk heller ikke avgjørende betydning. I 1851 fulgte departementet opp Stortingets vedtak med pengebevilgninger; «i den Hensigt at bibringe Lapperne Kyndighed i det norske Sprog», seinere kalt Finnefondet, som hadde bevilgninger til 1920-tallet.
Etter skoleloven av 1860 skulle alle kommuner har fast skole, men omgangsskolen fortsatte i mange kommuner i flere år. Oppbyggingen av skolevesenet i Finnmark gikk langsomt. Det tok lang tid før skolereformen ga virkelige resultater. Den årlige skoletiden var kort, – og fraværsstatikken høy.
Perioden 1848 til 1901 kan kalles den formelle fornorskningen.
I 1862 utferdiget Stiftsdireksjonen i Tromsø en instruks med (1) der flertallet forsto norsk, skulle undervisningen foregå på norsk, (2) i lærerdistrikter der flertallet ikke forsto norsk, skulle undervisningen være på samisk, men målet var norsk, og (3) «overgangsdistrikter» hvor samisk fortsatt dominerte, men hvor norsk språk var i framgang.
I tilknytning til instruksen ble det gitt ut en rekke bøker på samisk, med store 1. opplag, – og det kom nye opplag. Alt finansiert av Finnefondet. Man må helt frem til 1980-tallet for at det kom flere bøker på samisk enn i den formelle fornorskningsperioden!
Friplassene for samisk- og kvensktalende ved lærerseminariet i Tromsø fortsatte, – finansiert av Finnefondet!
Den handlekraftige biskopen Johannes Skaar (1885-1892, kalt sámi bisma) stakk kjepper i hjulet på statens fornorskningspolitikk. Han lærte seg samisk og skrev flere salmer på samisk. Biskop Skaar var «persona non grata» i........