Ensomhet har ikke et ansikt. Den kan krype inn under dørstokken til den mest omgjengelige du kjenner. Den sitter ikke nødvendigvis alene. Den kan være til stede i rom fulle av folk. Og den er vanskelig å si høyt, fordi vi ofte tenker at akkurat nå i desember burde vi være glade, takknemlige og til stede.

Vi vet at alene ikke alltid betyr ensom. Mange trives i sitt eget selskap. Men vi vet også at et spørsmål kan åpne en dør. En invitasjon kan løsne noe i brystet. En liten håndsrekning kan være nok til å gjøre dagene litt lettere for den som innimellom kjenner at........

© Ságat