I sitt arbeid undersøkte kommisjonen den norske statens politikk og behandling av samer, kvæner/norskfinner og skogfinner gjennom historien – særlig fornorskingspolitikken – og vurderte konsekvensene denne politikken har hatt, og fortsatt har, i dag. Dette arbeidet har vært mulig fordi mennesker har delt sine erfaringer og livshistorier.

Vanligvis omtales slike vitnesbyrd som nødvendige bidrag til kunnskap, som synliggjøring av strukturelle problemer, som bearbeiding av erfaringer og som grunnlag for forebygging og samfunnsendringer.

Å fortelle innebærer både mot og ansvar. Sannhets- og forsoningskommisjonen har hatt en helt avgjørende rolle i........

© Ságat