Den 7. desember 2025 var det vigslingsgudstjeneste i Tromsø domkirke for ny biskop i Nord- Hålogaland bispedømme. Til Nordlys den 20. september i fjor, kom den nyvalgte biskopen Stig Lægdene, med den lenge etterlengtede beskjeden fra kirkelig hold: «(..) og vi kan ikke diskriminere».

Riktig, vi kan ikke diskriminere, men regjeringene og stortingsflertallet gjør det likevel, med bakgrunn i etnisitet og avstamning. Systematisk etter århundreskiftet. Ledelsen i Den norske kirke følger med på ferden.

Press og dyktig lobbyvirksomhet fra målbevisste samelandsideologer fører frem. Fra i år av fra eget kontor i Stortingsbygningen med konsultasjonsplikt for stortingskomiteer. Det diskrimineres over en lav sko:

• Norske statsborgere utenfor Finnmark, diskrimineres i forhold til finnmarkinger

• ikke- samiske minoriteter diskrimineres i forhold til den samiske minoriteten

• ikke-samiske organisasjoner diskrimineres i forhold til samiske organisasjoner

• fastboende samer diskrimineres i forhold til reindriftssamer

• innbyggere og næringer i nabokommuner til Sametingets virkeområder, diskrimineres i forhold til innbyggere og næringer i disse virkeområdene

• kommunestyrer og fylkesting diskrimineres i forhold til Sametinget og «samiske interesser».

• majoritetsbefolkningen diskrimineres i forhold til samene

«Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. (diskrimineringsloven)» ble utredet av kommunal- og regionalminister Erna Solberg i Bondevik II-regjeringen (KrF, H og V). Det er viktig at norsk rett etablerer «et vern mot etnisk diskriminering som er minst like godt som det EU-landene har» skriver Solberg inn i lovproposisjonen (Ot.prp. nr. 33 (2004-2005)).

Det var imidlertid ikke meningen at politikk med vern mot etnisk diskriminering skulle gjelde nord for Dovre. For omtrent samtidig ble nemlig finnmarksloven og Konsultasjonsavtalen med prosedyrer for forhandlinger mellom Sametinget og Regjeringen i lukket rom, utviklet og vedtatt.

Det er intet som tyder på at regjeringen er innstilt på å sette en sluttstrek for den politiske diskrimineringen som skjer i strid blant annet med Grunnlovens §98: «Intet menneske må̊ utsettes for usaklig eller uforholdsmessige forskjellsbehandling».

I 1821 ble adelsloven som opphevet adelsprivilegiene, vedtatt. Vil det nyvalgte Stortinget – med stort antall nye representanter – innse at det er forskjellsbehandling på linje med adelskap når personer i et fellesskap blir tildelt særskilte politiske, økonomiske, sosiale og forvaltningsmessige og nedarvelige særrettigheter, ut fra påvist eller antatt avstamning?

Det politiske nyskapningsarbeide som skjer i Norge ved at nye lover og etnopolitisk funderte ordninger innføres, trekker opp rammen for en skrittvis institusjonalisering av et grenseoverskridende ættesamfunn i nord, benevnt som nasjonen Sápmi.

For ikke nederst i skuffer, men i departementers og på regjeringens bord, ligger til behandling utredninger, stortingsvedtak og forslag med sterk etnisk og avstamningsrelatert slagside. Eksempelvis særrettigheter som er koblet til de mange flertallsvedtak som Stortinget gjorde da det tok stilling til hvordan anbefalingene i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, skal følges opp.

Stortingsflertallet sluttet seg til tankegodset til samelandsideologen Silje Karine Muotka (NSR) og forutsetter i fellesmerknader og vedtak; – først reparasjonstiltak deretter forsoning. I sum en bremsekloss for å få til forsoning.

Hvilke ikke-diskriminerende grep Lægdene som biskop, vil anbefale ledelsen i DNK å ta, for at likeverdet, grunnpilaren i demokratiet, blir hverdagen i bispedømmene, gjenstår å se.

Men det blitt uansett ingen kvikk-fiks. For Samisk kirkeråd vil sikkert også ha et ord med i laget. Kirkerådet har funnet anledning til å engasjere seg i utviklingen av den såkalte samepolitikken, og legger ikke skjul på sitt ideologiserende og politiserende engasjement. Samisk kirkeråd har etablert sekretariat i bispegården i Tromsø. I Kirkeråds sekretariat var Vidar Andersen, politisk nestleder i NSR, i en periode ansatt som førstekonsulent.

Kristina Labba med doktorgrad i rettsvitenskap ved UiT, er generalsekretær i kirkerådet. Om Kristina Labba skriver avisen Ságat 27. juli 2021 at stillingen som generalsekretær «vil gi henne muligheter til å jobbe med temaer og saker som ligger hennes hjerte nært. Det gjelder altså saker som samisk språk og samiske rettigheter. Hun forteller også at Sannhets- og forsoningskommisjonens arbeide er noe hun kommer til å følge tett».

Generalsekretær Labba er vokst opp med reindrift og er gift med en svensk reindriftsutøver med beiterett i Norge. Hun er innmeldt i Sametingets valgmanntall.

Tidligere generalsekretær Tore Johnsen, argumenterer i en pressemelding 15. juni 2016 for samisk selvbestemmelse: «(..) prinsippet om samisk selvbestemmelse (er) et tema det i dag knapt finnes samtaler om i norsk offentlighet». Ikke et ord om medbestemmelse.

I pressemeldingen krever kirkerådet «konkrete tiltak» for «å bryte ettervirkningene av historisk kolonisering og undertrykking». I 2019 vedtar Samisk kirkeråd ny strategiplan og uttaler at «Det er viktig å delta i prosesser som kan styrke arbeidet med samisk kirkeliv i et urfolksperspektiv».

Jeg antar at preses Olav Fykse Tveit har lest strategiplanen til Samisk kirkeråd. I den stille uken i 2024 besøkte han Indre-Finnmark. Den 31. mars ble Fykse Tveit intervjuet av NRK Troms og Finnmark, som oppsummerte redaksjonelt: «Kirken har en viktig rolle i forsoningsarbeidet med urfolk, mener biskopenes leder.»

Den norske kirkes leder rangerer folk og politiserer. Det blir det polarisering av. Hvordan polarisering, i kjølvannet av reparasjonstiltak, kan være oppskriften på et vellykket forsoningsarbeid, trenger vi å høre nærmere om fra biskop Olav Fykse Tveit.

Glemmer biskop Fykse Tveit i forsoningsiveren likeverdet, selve grunnpilaren i demokratiet, utvetydig uttrykt i en verselinje i Norges nasjonalsalme «Gud signe vårt dyre fedreland»: «Lat folket som brødre saman bu, som kristne kan seg søma».

Og hva med Paulus’ budskap i brevet til Galaterne: «Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne, (og jeg tillater meg å føye til: her er ikke nordmann eller same eller norsk-finne eller kven eller skogfinne) Dere er alle én i Jesus Kristus».

Hvorfor gjelder ikke ordene i Paulus’ budskap om likeverd, fellesskap og samhold, nord for Dovre?

Den 17. mars 2023 skriver sametingspresident Silje Karine Muotka i Fiskeribladet om sjøsamer: Spørsmålet om «menneskerettighetene og urfolksrettigheter» gjelder også̊ i «våre havområder». Sametingsrådet krever at Stortinget lovfester påståtte sjø- og havrettigheter.

Stig Lægdene overtok som biskop etter Olav Øygard. I dagene 23.–28. april 2024 gjennomfører biskop Øygard, visitas til Hammerfest, Kvalsund og Kokelv sokn i Vest-Finnmark. Visitasen ble gjennomført under overskriften «Å være kirke i Sjøsameland».

Betraktninger om sjøsamelandet er på siden av virkeligheten. I NOU 2001:34 «Samiske sedvaner og rettsoppfatninger» del X» som er utredet og skrevet av jussprofessor Peter Ørebech ved UiT. Han oppsummerer «(..) Etnisk orientert fiskeripraksis finnes ikke.»

Ifølge oppdatert arealplan for Hammerfest kommune, er 97 % av kommunens landareal definert som R-område, dvs. som reinbeiteland.

«Å være kirke i reindriftssamisk land» vil vel være en mer dekkende overskrift på visitasen

© Ságat