Den 11. mai 2005 ga Bondevik II-regjeringen opp. Den kapitulerte. Kommunal- og regionalminister Erna Solberg og sametingspresident Sven-Roald Nystø, (NSR) undertegnet da konsultasjonsavtalen: «(..) regjeringen, departementer, direktorater og andre underliggende virksomheter» skal ha plikt til å konsultere Sametinget og samiske rettighetshaver, lokalsamfunn og organisasjoner.

Fra 1. juli 2021 ble det konsultasjonsplikt også for fylkeskommuner og kommuner gjennom endringer i sameloven, kjempet frem av samelandsideologene i Sametinget. Sametingsrådet kan fra da av fremme sine politiske og økonomiske interesser på tvers av folkevalgte organer som kommunestyrer og fylkesting. Nærmere om dette lenger nede i innlegget.

Et parallellsamfunn er nu i rask utvikling nordenfjells. I mai 2023 fikk den samiske folkegruppe i Norge grunnlovsvern som urfolk. I mars og april i år har regjeringen fremmet fire lovforslag; – ny reindriftslov, ny minerallov, ny viltressurslov og endringer i inndelingsloven.

Grunnmuren til en ny norm og samfunnsorden, et parallelt, etnokratisk, politisk beslutningssystem, frontet av NSR i og utenfor Sametinget, bygges altså raskt ut.

I forarbeidet til lovforslagene kan man orientere seg om Sametingsrådets bruk, og jeg vil mene, misbruk av konsultasjonsavtalen; – forhandlinger før start, underveis i lovprosessen, etter utløp av høringsfrister, og også etter målgang, faktisk. Hvordan kan det henge sammen?

Jo, ganske enkelt fordi Sametingsrådet sitter i førersetet med hånden på rattet. Det har Stortinget selv aktivt medvirket til. Konsultasjonsavtalens bærebjelke er bestemmelsene i Sametingets planverk 1998-2001: Generelt «samene er et folk, og derav følger retten til selvbestemmelse», og om forhandlinger: «Det vil være en sentral oppgave å innføre forhandlingsplikt mellom samene og norske myndigheter. (....).........

© Ságat