Den norske trålerflåten fikk sine kvoter mot klare forutsetninger:

Fisk skulle leveres fersk til land, og industrien langs kysten skulle sikres aktivitet. I praksis er dette gradvis uthult. Bare en mindre andel leveres ferskt, mens resten fryses om bord, eksporteres eller føres ut av regionen.

Når trålere ikke oppfyller forutsetningene, men likevel beholder konsesjonene, sender staten et tydelig signal:

Forpliktelser gjelder bare på........

© Ságat