Varangerfjorden er i ferd med å fylles opp |
Nye tall fra Havforskningsinstituttet viser at oppdrettsanleggene i produksjonsområde 13, som omfatter Varanger- og Tanafjorden, brukte 12.171 tonn fôr i 2022. Dette fôrforbruket resulterte i et utslipp på 3 554 tonn fiskavføring og mellom 609 og 1.339 tonn spillfôr, fordelt på bare fem matfiskanlegg. I gjennomsnitt betyr det at hvert anlegg slipper ut rundt 700 tonn avføring og mellom 120 og 260 tonn spillfôr i året. Det aller meste av dette synker rett ned i fjorden.
I 2023 er fôrforbruket fortsatt svært høyt, med hele 11.015 tonn. Tallene gjelder kun PO13, og siden det ikke er anlegg i Tanafjorden, betyr det i praksis at hele belastningen havner i Varangerfjorden.
Det finnes ingen offentlig oversikt over hvor mye giftstoffer som er sluppet ut i Varangerfjorden gjennom 40 år. Dette er i seg selv en politisk skandale.
Oppdrettsindustrien har aldri lagt frem en samlet risikoanalyse av giftstoffene og kjemikaliene som brukes på nøtene. Myndighetene har heller ikke krevd det av eget tiltak. Det finnes ingen tall for hvor mye kobberoksid, sinkpyrithion eller tralopyril som har lekket ut i fjorden – eller hvor mye som fortsatt ligger der.
Likevel får industrien fortsatt bruke stoffene som om ingenting er galt. Større og større oppdrettsanlegg med større og større giftutslipp.
Ett eneste stort oppdrettsanlegg kan benytte 7.000 kilo kobberoksid innblandet i 23.000 liter oljeholdig malingsbase per produksjonssyklus.
Dersom det benyttes nye biocider vil antall kilo med virkestoff være lavere, men antall liter oljeholdig malingsbase vil være det samme for å feste de nye biocidene til tråden på notlinet i merdene. Noe av oljeproduktene fordamper til luft før merdene settes ut i sjøen.I produksjonsområde 13 var det seks anlegg i drift i år med til sammen 30 merder. Politisk........