Ingen vei tilbake |
USA prøver å velte regimet i Iran. De tar en enorm risiko.
ANGREP: Natt til lørdag innledet USA og Israel et omfattende angrep mot Iran. Her er president Donald Trump på flyplassen i Palm Beach i Florida i forbindelse med kunngjøringen.
Donald Trump kunne nesten ikke vært tydeligere: Krigen han startet i dag morges er et forsøk på å velte det iranske regimet.
Det dreier seg nå om langt mer enn avtaler om å begrense våpenproduksjon eller atomprogrammet. Han tegnet opp et bilde av et regime i konflikt med USA, og som truer USA direkte.
Les også Dette er krigen mellom Israel, USA og Iran
Han pleier ikke å snakke så mye om historiens lange linjer. Det gjorde han i dag.
Han snakket om gisseltakingen på den amerikanske ambassaden under den islamske revolusjonen og om bombeangrepet på den amerikanske ambassaden i Beirut. Hendelsene ligger nesten et halvt århundre tilbake i tid. Det han egentlig sa var at dette nå var en konflikt mellom USA og det iranske regimet.
Vil styrte regimet innenfra
Med Trump vet man jo aldri. Kanskje kan forhandlingene gjenopptas, men det virker usannsynlig. Derfor må vi gå ut fra at dette blir en langvarig krig, og med store konsekvenser for Iran og Midtøsten. USA har samlet den største militære styrken de har hatt i Midtøsten siden Irak-krigen i 2003, med en stor forskjell. Denne gangen har de ikke styrker som kan invadere landet.
Les også Dette er toppene i Iran som Israel og USA har forsøkt å drepe
I stedet satser USA og Israel på at regimet skal styrtes innenfra. Det vil han at iranerne skal gjøre selv. Han sa de nå hadde en sjanse de ikke ville få igjen på generasjoner og at det var opp til dem å gripe muligheten.
USA har samlet den største militære styrken de har hatt i Midtøsten siden Irak-krigen i 2003, med en stor forskjell. Denne gangen har de ikke styrker som kan invadere landet. Sigurd Falkenberg Mikkelsen Utenriksredaktør, NRK
USA har samlet den største militære styrken de har hatt i Midtøsten siden Irak-krigen i 2003, med en stor forskjell. Denne gangen har de ikke styrker som kan invadere landet.
Det iranske regimet er svekket. De har mistet mye innflytelse i Midtøsten. Økonomien er dårlig og misnøyen er stor. De var ute av stand til å forsvare seg mot Israels og deretter USAs luftangrep under 12-dagers krigen.
Regimet måtte ty til ekstrem vold og skjøt og drepte tusenvis av demonstranter i januar. Jeg tror det blir vanskelig og kanskje umulig for det iranske regimet å samle folket med patriotisme mot inntrengere utenfra denne gangen. Det klarte de i krigen mot Irak på 1980-tallet, men de har brent mange broer til egen befolkning siden den gang.
Men det betyr ikke automatisk at regimet vil falle lett. Tvert imot kan det godt være de foretrekker denne krigen framfor å måtte akseptere USAs harde krav i forhandlingene. Dette er et revolusjonært regime som har vist at de kan holde ut, og det vil være det de kommer til å gjøre nå også. Holde ut og ramme USA og deres allierte så hardt som mulig.
Gjør de dette langvarig og blodig, vil de gjøre dette politisk vanskelig for Trump. De har allerede angrepet en rekke amerikanske baser i Midtøsten.
Dette er konflikten mellom USA og Iran
Donald Trump trekker USA fra atomavtalen med Iran, som ble inngått i 2015 (under Obama-perioden).
Avtalen la sterke begrensninger på Irans atomprogram mot at økonomiske sanksjoner ble opphevet.
Trump opphever avtalen og gjeninnfører økonomiske straffetiltak.
Iran svarer med å øke anrikningen av uran, som USA frykter kan brukes til å lage atomvåpen. Iran nekter nå internasjonale inspeksjoner av sine atomanlegg.
USA dreper den høytstående iranske generalen Qasem Soleimani.
Han var sjef for den iranske Quds-styrken, som er revolusjonsgardens elitestyrke.
Iran kaller drapet en ekstremt farlig eskalering.
USA slipper enorme bomber over iranske atomanlegg.
Trump hevder at Irans viktigste anlegg er blitt «fullstendig og totalt utslettet».
Også Israel gjennomfører angrep mot Iran. De besvares med iranske rakettangrep.
Flere av Israels fiender i Midtøsten har støtte fra Iran.
I Iran er det store protester mot det iranske regimet.
Den direkte årsaken er misnøye med høye matpriser. Opptøyene varer i flere dager og tallet på drepte varierer fra 5.000 til 20.000.
Det spekuleres i om USA vil gripe inn for å styrte det diktatoriske prestestyret i Iran.
Donald Trump truer Iran med krig.
USA sender flere hangarskip, krigsfartøy og kampfly til regionen.
Amerikanerne har fra før en rekke militærbaser i Midtøsten.
Iran lover å slå tilbake dersom USA går til angrep.
USA og Iran forhandler om Irans atomprogram.
Iran hevder at deres atomprogram kun er til sivile formål, men USA og Vesten frykter at Iran prøver å skaffe seg atomvåpen.
Iran har i mange år hatt økonomiske straffetiltak mot seg.
USA vil også at Iran kutter i sitt rakettforsvar.
Israel og USA bekrefter et koordinert angrep mot Iran. Angrepet skal ha vært planlagt i flere måneder.
Utenriksminister Espen Barth Eide mener angrepet tyder på at USA ønsker en regimeendring.
– Bomber vil falle ned over alt. Ta over regjeringen deres når vi er ferdig, sa president Trump til det iranske folk i en video.
Det israelske militæret sier at iranske raketter er sendt mot Israel.
De kan også angripe skip i Den persiske gulfen og med det presse oljeprisen opp. Dyr bensin pleier å være dårlig nytt for amerikanske presidenter i valgtider.
Det er heller ikke slik at det er en forenet opposisjon som står klar til å overta. Tvert imot. Det er store spenninger mellom de forskjellige kreftene som ser ut til å mislike hverandre, nesten like mye som de misliker selve regimet.
Iran er også en regional stormakt med over 90 millioner mennesker. Det er etnisk sammensatt og faren for kollaps og ustabilitet er stor hvis regimet faller eller blir alvorlig svekket. Det er gode grunner til at Irans naboland lenge har vært skeptiske til et massivt angrep mot Iran.
Det bringer tankene til andre land i Midtøsten der USA har stått bak regimeendring, Irak, Afghanistan og Libya. Det gikk veldig dårlig. Taliban er tilbake ved makten i Afghanistan, Libya er delt i to og Irak ble ødelagt.
Iran er også en regional stormakt med over 90 millioner mennesker. Det er etnisk sammensatt og faren for kollaps og ustabilitet er stor hvis regimet faller eller blir alvorlig svekket. Sigrud Falkenberg Mikkelsen Utenriksredaktør, NRK
Iran er også en regional stormakt med over 90 millioner mennesker. Det er etnisk sammensatt og faren for kollaps og ustabilitet er stor hvis regimet faller eller blir alvorlig svekket.
Begrunnelsen til Trump for å angripe, minner oss om løgnene som brakte USA til krig mot Irak.
Det er ikke noe som peker mot at han har rett i at USA er truet i nær framtid av iranske raketter, slik han påstår, eller at Iran var veldig nær å utvikle atomvåpen.
Norge har sagt at dette angrepet ikke har hjemmel i folkeretten. Og som i Irak i 2003, virker det heller ikke som det er noen klare planer for hva som skal skje etterpå.
Men til forskjell fra det som skjedde da, er det ikke noe tvil om at Iran har jobbet med et atomprogram de ikke vil gi opp, og at dette blir sett på som et problem av flere enn USA og Israel. Det har bekymret naboland og europeiske stormakter lenge.
Nå har Trump kastet terning, og satser alt på bruk av militærmakt. Med det tar han en enorm risiko for egen del, men særlig for Iran og resten av regionen.
Du trenger javascript for å spille av lydklippet «Urix».
Dette er toppene i Iran som Israel og USA har forsøkt å drepe
Dette er toppene i Iran som Israel og USA har forsøkt å drepe
Alt i livet må læres, også det å tåle å få et nei!
Etnisk delt arbeidsmarked
Er det god integreringspolitikk å la bioingeniører bli renholdere?
Børge Brendes avgang viser hvor vanskelig det er å ha en offentlig rolle etter å ha hatt kontakt med Jeffrey Epstein.
Kunne både Tourettes-pasienten og de svarte skuespillerne blitt ivaretatt her?
Alle tre mennene hadde rett til å være til stede. Alle tre burde nok blitt bedre beskyttet.
Ap og Høyre er ikke jevnstore. De er jevnsmå. Det er dårlig for Ap og ikke bra nok for Høyre.
Dette kan du gjøre for de unge
Urolige tider skaper urolige ungdommer. Men foreldre kan hjelpe.
E-post: ytring@nrk.no
Redaktør: Ole Eivind Henden
Delta i NRK-programmer
Delta i NRK-programmer
Informasjonskapsler (cookies)
Informasjonskapsler (cookies)
Eksterne produksjoner
Retningslinjer og design
Eksterne produksjoner
Retningslinjer og design