En seier for Iran |
Selv en skjør våpenhvile er en seier for et regime som ble truet med utslettelse.
Trump vil forsøke å selge denne avtalen som en stor seier. Det er den ikke.
Mange puster lettet ut, med god grunn. Det er oppløftende nyheter for Midtøsten og verden at Iran og USA, med Israel på slep, har inngått en to uker lang våpenhvile.
I en verden hvor dårlige nyheter står i kø, er det bra at det fortsatt har gått an å stanse en krig før den ble enda verre. Donald Trump kommer til å gjøre alt for å selge dette som en seier for USA. Det er det ikke.
«Krigen kan begynne igjen, like brått som den stanset»
«Krigen kan begynne igjen, like brått som den stanset»
Den iranske evnen til å skyte langtrekkende missiler er selvfølgelig svekket etter tusenvis av amerikanske og israelske bomberaid. Vi må også anta at det høyteknologiske atomprogrammet er redusert. Mye av den iranske økonomien er også ødelagt, som igjen kan sette press internt på regimet.
Men dette er kortsiktige problemer for et iransk regime som har kjempet for å overleve. Når de nå går tilbake til forhandlingsbordet, har de vist at de kan stå imot militært press.
Og like viktig: Det amerikanske og israelske angrepet ga dem en anledning til å ta kontroll over Hormuzstredet. De har med det et strategisk kvelertak på internasjonal økonomi.
«Konsekvensene av denne krigen kommer til å gjøre seg gjeldende lenge»
«Konsekvensene av denne krigen kommer til å gjøre seg gjeldende lenge»
I tipunktsplanen Iran har lagt fram, vil de ifølge iranske statsmedier kreve en toll for skip som seiler gjennom stredet. Inntektene foreslås delt med Oman som befinner seg på sørsiden av stredet.
Den iranske utenriksministeren Abbas Araghchi har også sagt at passasjer gjennom stredet må koordineres med Irans væpnede styrker.
Det begynte å murre internt i USA. Her fra en demonstrasjon i New York.
Stengingen av Hormuzstredet er hovedgrunnen til at presset på Trump har vokst. Olje- og gassprisene har steget så mye at situasjonen for Trump ble nærmest umulig å stå i, særlig fordi denne krigen for de fleste amerikanere ikke framstod som særlig godt begrunnet eller nødvendig. Det begynte å murre skikkelig på flere kanter internt i USA, også blant hans støttespillere i MAGA-bevegelsen.
I tillegg til iranske krav om Hormuzstredet, skal planen også ta til orde for at amerikanske styrker skal ut av Midtøsten, at Iran skal få krigsskadeerstatninger, at alle sanksjoner skal oppheves og at Iran skal få adgang til å anrike uran. Det var jo nettopp dette Iran og USA forhandlet om før Trump startet krigen, og som Trump sa han ville stanse.
«De står langt fra hverandre og dette er ingen endelig fredsavtale»
«De står langt fra hverandre og dette er ingen endelig fredsavtale»
Trump har sagt at denne planen er et godt utgangspunkt for forhandlinger. Det er oppsiktsvekkende når vi ser hva den inneholder. Vi kan ikke utelukke at noe har blitt borte i oversettelsen, eller at Trump ikke har lest punktene skikkelig.
Forhandlingene kommer uansett til å bli krevende. Det er liten eller ingen tillit mellom partene. De står langt fra hverandre og dette er ingen endelig fredsavtale. Krigen kan begynne igjen, like brått som den stanset.
Uavhengig av det, kommer konsekvensene av denne krigen til å gjøre seg gjeldende lenge.
Det holder ikke å ha verdens mektigste og avanserte væpnede styrker.
Donald Trumps stadig skiftende begrunnelser, grove språkbruk og trusler, har svekket USAs makt på sikt og gjort skade på landets internasjonale innflytelse. For venner og allierte blir det enda vanskeligere å stole på USA under Trump framover.
Det er krevende for demokratier å ha en alliert som truer med å teppebombe et land og utslette en sivilisasjon. USAs motstandere, som Kina, kan tenke langsiktig og strategisk og bygge allianser, mens USA kommuniserer og handler overilt.
«Olje- og gassprisene har steget så mye at situasjonen for Trump ble nærmest umulig å stå i»
«Olje- og gassprisene har steget så mye at situasjonen for Trump ble nærmest umulig å stå i»
Forholdet mellom Europa og USA kan også bli et offer for denne krigen. Det var allerede blitt mye dårligere på grunn av USAs manglende støtte til Ukraina og Trumps trusler om å ta Grønland. Nå kommer det til å bli enda mer krevende, og det er ikke umulig han vil bruke Europa som syndebukk for det som ser ut til å være en mislykket krig mot Iran.
Forholdet til Israel og Benjamin Netanyahu framover kan også bli mer komplisert. Israel har sagt at våpenhvilen ikke gjelder for Libanon, men dette kan bli en del av forhandlingene. På deler av den amerikanske høyresiden får Israel skylden for å ha dratt USA inn i denne krigen.
På deler av den amerikanske høyresiden, får Israel skylden for å ha dratt USA inn i denne krigen. Her håndhilser Trump og Netanyahu ved en tidligere anledning.
Trump startet krigen med krav om at den iranske revolusjonsgarden skulle legge ned våpnene og overgi seg. Kanskje håpet både han og Netanyahu på en rask seier. I stedet ser Revolusjonsgarden ut til å ha styrket grepet om Iran og skal nå forhandle med USA på nytt.
Det er verdt å minne om at Hormuzstredet var åpent og gratis å seile gjennom før Trump startet krigen. Nå har åpningen av stredet vært hans viktigste krav for å inngå en våpenhvileavtale.
Det holder altså ikke å ha verdens mektigste og avanserte væpnede styrker. Man må også vite hvordan de skal brukes.
Interessert i å følge med på det som skjer i verden? Følg utenriksredaksjonens podkast her:
Du trenger javascript for å spille av lydklippet «Vant Iran krigen nå?».
Apoteket er ikke en kiosk
Våpenhvile-splid: – Enormt press på Netanyahu
Våpenhvile-splid: – Enormt press på Netanyahu
Apoteket er ikke en kiosk
Folk kan stå i en evighet i kø på polet. Men å stå noen minutter for å hente livsviktige medisiner?
Vi får stadig høre at vi ikke må håpe for mye. Men kanskje det er akkurat det vi bør gjøre.
For ikke lenge siden signaliserte husorgelet stabil økonomi, kulturell kapital og barn med framtid.
En perfekt oppvekst finnes ikke – heldigvis
En vanlig søndag ettermiddag kjennetegnes ved at jeg ikke vet hvor barna mine er.
Vi lærer oss å føde – men ikke å miste
Vi har gjort døden så privat at pårørende ikke bare mangler kunnskap, de mangler språk for å forstå seg selv og hverandre.
Det føltes som om 277 millioner seere alle hadde en mening
Drapstrusler og krav om boikott. Det er sterke følelser i sving når bøkene om «Harry Potter» filmatiseres.
E-post: ytring@nrk.no
Redaktør: Ole Eivind Henden
Delta i NRK-programmer
Delta i NRK-programmer
Informasjonskapsler (cookies)
Informasjonskapsler (cookies)
Eksterne produksjoner
Retningslinjer og design
Eksterne produksjoner
Retningslinjer og design