Bakteppet er skjellsettende.
Rammene for forsvarspolitikken har aldri blitt endret så fundamentalt på så kort tid som nå. Kravet til politisk svar og konkret handlekraft har aldri vært av så historiske dimensjoner som nå.
Regjeringen foreslår langsiktige prioriteringer for forsvaret de neste tolv årene. Det er den første helhetlige, planlagte, langsiktige responsen på at Norges sikkerhetssituasjon er endret for resten av vår levetid.
Naboskapet med Russland, utvidelsen av Nato i nord og økt stormaktsrivalisering gjør at det både er nødvendig og sikkert nærmest umulig å planlegge mer langsiktig enn noen gang i forsvarspolitikken.
Regjeringen har lovet en historisk satsing på forsvaret. Det er det minste å forvente. Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har i sitt fagmilitære råd bedt om vesentlig styrking av marinen, mer luftvern og styrking av hæren og Heimevernet.
Les også Forsvarssjefen ber om 8 milliarder kroner mer årlig
Dette vil koste milliarder av kroner, veldig tidkrevende anskaffelsesprosesser og betydelig personell.
Det haster å nærmest bygge sjøforsvaret vårt på nytt. Levetiden på dagens materiell er i ferd med å gå ut og det vil ta tid å kjøpe og bygge nytt. Samtidig er det nettopp til havs og i møte med den russiske nordflåten at Norge vil ha en rolle i Nato og for egen beskyttelses del.
Krigen i Ukraina har vært en smertefull og tydelig bevis på at luftvern er et avgjørende forsvarsvåpen. Det har de siste tiårene vært nedprioritert i forsvaret av Norge. Forsvarssjefen ønsker en betydelig opptrapping av både kort- og langtrekkende luftvern.
Luftvern ved Hammerfest under Nordic Respons-øvelsen. Norge må satse mer på slike våpen.
Det er også et ønske om en betydelig oppbemanning av Hæren og flere eller styrkede bataljoner både i nord og sør. Samtidig må Heimevernet rustes opp betraktelig. Mer personell krever mer utstyr av alt fra uniformer og kaserner til våpen og treningsdøgn.
Det mest grunnleggende ønsket fra forsvarssjefen har vært å utbedre, vedlikeholde å «få skikk på» alt som allerede finnes, fremfor å kjøpe nytt. Svakhetene i dagens forsvar er urovekkende. Å utbedre dette haster.
Forsvarssjefens akutte og omfattende bestilling resonnerer godt i det politiske miljøet og er mildt sagt i tråd med tidsånden. Når han i dag får se regjeringens svar er det uansett viktig å understreke følgende:
En massiv forsvarssatsing kan ikke være penger inn i et utømmelig hull. Forsvaret må prioritere og evne å absorbere pengene. Samfunnet må ha tillit til at forsvaret er tilliten verdig i å forvalte en opptrapping som også krever mye av budsjettvinneren.
Man har over tid kunne ane ikke ubetydelige styringsutfordringer og ansvarspulverisering i forsvarssektoren. Den til enhver tid sittende forsvarsminister og forsvarssjef vil ikke nødvendigvis få det enklere med å styre forsvaret som organisasjon, selv om penger ikke er den samme begrensningen og nedleggelser eller lokaliseringskamper ikke står på agendaen.
Lars Nehru Sand: Alvorsrynkenes måned
Regjeringen over lengre tid vært i tett dialog med alle partiene på Stortinget. Det er tillitvekkende og noe situasjonen krever av politikerne.
Arbeidet med bred enighet om Ukraina-støtten kan kanskje til en viss grad smitte over også på prioriteringene av forsvaret her hjemme. Det har sannsynligvis vært viktig og riktig av regjeringen å ha en bred og åpen tilnærming til stortinget.
Det trengs en betydelig satsing på marinen i årene som kommer.
Regjeringen går normalt til SV for å få flertall, særlig fordi forsvarsplanen så til de grader har budsjettkonsekvens. Samtidig vil det være et poeng å få Høyre om bord for å sikre at planen gjennomføres også ved et maktskifte. At det nå er snakk om en tolvårsplan styrker dette poenget.
Hvor mange av de borgerlige partiene som vil sitte lenge i forhandlingsrommet blir også spennende. Både Frp og Venstre kan se seg tjent med å vise avstand til både Høyre og regjeringen nettopp i forsvarspolitikken.
Selv om det var andre tider, bør nettopp en forsvarsminister fra Senterpartiet ikke være sjokkert om et parti varsler alenegang og overbud i forsvarspolitikken. Det var nettopp det Sp gjorde da man brøt forhandlingene med Solberg-regjeringen og tok avstand fra et forsvarsforlik hvor Ap inngikk i forrige stortingsperiode.
Nå gjenstår det å se om mange av Sps overbud innfris. Enten som følge av politiske prioriteringer fra Sp, eller kanskje mer sannsynlig en vesentlig endret sikkerhetspolitisk situasjon som også andre partier vil være enige i.
Hvor mye av planen Rødt kan støtte gjenstår å se. Rødt kan både se seg tjent med å vise forhandlingsvilje, men har også et Nato-syn som kan gjøre enighet om deler av planen vanskelig.
Noe så viktig som dette fortjener selvsagt debatt og flomlys, men en bred enighet vil også ha en verdi. Et samlet politisk svar vil bety noe. Det samme vil en langsiktig og forutsigbar politisk situasjon for forsvaret som sektor.
Lars Nehru Sand: Dystert og kostbart alvor
Det norske forsvaret bygger uansett på en forutsetning om alliert støtte. Opprustning bringer oss nærmere en kald krig-logikk og bort fra tanken på spissede bidrag til operasjoner langt borte.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) legger fredag frem langtidsplanen for forsvaret sammen med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Dette blir en av regjeringens viktigste saker denne perioden.
Selv om forsvarskonseptet om alliansebasert forsvar førende, er det en justering politikerne må ta stilling til: Fortellingen om mer personell, mer luftvern og mer maritim kampkraft er en annen fortelling enn historien om at kampflyene er svaret på det meste.
Flyenes rekkevidde og stridsevne er selvsagt den samme, men det er ikke nok. Det har Russlands krigføring i Ukraina vist oss.
Det er det vi nå tar konsekvensen av.
Statsministeren, finansministeren, forsvarsministeren om bord på et kystvaktskip i Oslos havnebasseng er rammene når regjeringen i dag presenterer sin langtidsplan for forsvaret.
Det er nettopp norske interesser, en betydelig pengesum og et varig endret forsvar dette handler om.
Regjeringen har mye å svare ut for hvordan forsvar, land og folk skal ruste opp for en ny tid.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Belen Fernandez
Gideon Levy
Nikkei Editorial
Kenneth Cohen
Bernd Riegert
Patrick Gathara
Srecko Horvat
Ivan Lorenčič
visit website
