Regjeringen har lagt frem en jordbrukspolitikk. Den har forhandlet frem flertall på Stortinget. Mandag varslet Sp-lederen, og onsdag sa statsministeren, at regjeringen heller vil stemme for noe annet på torsdag.

Men torsdag morgen vet ingen hva som får flertall.

I potten ligger flere milliarder kroner på fremtidige statsbudsjett. På stortingsplenen overnatter Sps kjernevelgere i protest. I stortingskorridorene sukker avtalepartnere og budsjettpartnere mens de rister på hodet. I Sp har det vært krisestemning og i Ap har det vært krisemøter.

Dette er ikke dårlig politisk håndverk, det er elendig.

Likevel hviler det et politisk ansvar for Rødt, SV, KrF og MDG: Hvis det ikke blir flertall for noe bedre enn regjeringens første forslag, fordi man ønsker noe enda bedre, har politikken sviktet.

Det er knapt til å forstå hvordan vi havnet her.

Dette er et tappert forsøk på en slags forklarende oppsummering:

Utgangspunktet er at regjeringen leverer på sentrale valgløfter og en gammel bondekampsak som henger nøye sammen:

Norsk matproduksjon må opp; av hensyn til beredskap, forbrukere, den enkelte bonde og norske distrikter.

For å få til dette, men også fordi mange ser det som rett og rimelig: Bøndenes inntekt må heves til å være på nivå med en gjennomsnittlig lønnsmottaker.

For å få til det må gapet defineres og man må ha en plan for når gapet skal være tettet.

Mandag denne uken: Senterpartitoppene må........

© NRK