Da jeg skulle oppsummere fjoråret, tenkte jeg egentlig bare: «Det ble det året jeg ikke sov».

En liten baby med refluks sørget for at mammaen min, helsesøster og pulsklokka var kontinuerlig bekymret. Tre timer usammenhengende søvn er ikke nok for noen. Likevel gikk det fint. Jeg har vært våken en vinternatt før.

Nærmere bestemt for tre år siden, og av helt andre grunner.

Den gangen tilbrakte jeg nettene med høy puls og lite hvile, stirrende ut på en verden som langsomt gikk fra lys til mørk og til lys igjen, uten at jeg hadde vært innom drømmeland.

«Når kvelden kommer, husker du alt du ikke rakk»

2022 var året der jeg ukentlig forklarte klienter symptomene på utbrenthet, uten å tenke:

«Jeg har alle disse symptomene selv».

En blindhet for egen tilstand som er så altoppslukende at den nesten blir fascinerende. Det er litt som å svømme rundt i en innsjø for å lete etter vann.

Men det er dette som er........

© NRK