Jeg er født i Bergen med kritthvit mamma, men blir ikke norsk nok før jeg scorer i fotball-VM.

Jeg ble ikke overrasket da jeg leste at nordmenn er blitt mer negative til innvandring, skriver Christian Olowo.

Jeg vokste opp på Flaktveit i Bergen på 90-tallet, i et miljø der slåssing, organisert kriminalitet og bråk ikke var noe fremmed.

90 prosent av guttene rundt meg var lyshudede bergensere. Gutter jeg trente med, hang med og lo med. Noen av dem elsket å dra til byen med håp om å havne i slåsskamp. Jeg så hvordan enkelte miljøer kunne skape frykt og utrygghet for andre mennesker.

«Det er en spesiell følelse å bevise at man ikke er det folk frykter»

«Det er en spesiell følelse å bevise at man ikke er det folk frykter»

En ny undersøkelse, Integreringsbarometeret, viser at nordmenn har blitt mer innvandringskritiske de siste årene. Blant annet tror sju av ti at økt innvandring vil føre til mer kriminalitet, og at innvandrere selv har ansvar for dårlig integrering.

Jeg ble faktisk ikke overrasket da jeg leste tallene. For jeg forstår hvor skepsisen kommer fra. Det må være lov å snakke ærlig om det.

Problemet oppstår når frykten gradvis begynner å flytte grensene for hvem som får føle seg norsk.

Jeg er født på Haukeland sykehus, og oppvokst i Bergen. Med norsk mor fra Søreide. Kav bergensk dialekt.

Vandret i byfjellene og vasset i regn. Alt som former et menneske her i byen. Min far døde før jeg fikk møtt ham og hans nigerianske kultur.

Forfatteren pyntet til fest.

Likevel har jeg hele livet kjent på hvor lite som skal til før hudfargen min blir viktigere enn oppveksten min. Det merkes i små kommentarer. Eller blikk. Som om norskhet fortsatt først og fremst handler om utseende.

«Hudfarge brukes som mental snarvei til å definere hvem som «egentlig» hører til»

«Hudfarge brukes som mental snarvei til å definere........

© NRK