​​​​​​​Kan det skje?

Hver dag går gutter og jenter og legger seg når vi andre står opp. Hver dag tuller de seg inn i dynen, prøver å sove bort skammen, smerten og følelsen av å være annerledes.

Kanskje ligger de der og hører lette sko mot asfalten utenfor.
Kanskje putter de plugger i ørene, spiller musikk for å stenge lyden av verden ute.

Kanskje ligger de bare der, vrir seg i sengen, kanskje renner det en tåre nedover kinnet, legger igjen rand av salt på samme plassen som i går.

Kanskje tenker de på at det eneste de ønsker er å være vanlig, være en del av noe. Kanskje tenker de på hvorfor de ikke får det til, hvorfor de ikke klarer å være som de andre.

Kanskje drømmer de om det, når de sover i sengen sin, mens vi andre er på jobb, at de bare kunne vært helt vanlige.

Kanskje renner det en ny tåre nedover kinnet. Kanskje, bare kanskje, tenker de på hva de kunne gjort i stedet for å ligge i sengen.

At de kunne tenkt seg å være sammen med andre, på en aktivitet med andre som kanskje også hadde det litt vanskelig.

Kanskje kunne de tenkt seg å gå en plass å prate med noen, en som kunne forstå dem. Kanskje var denne personen en som kunne hjelpe dem tilbake til livet, ut av annerledesheten, ut av utenforskapet.

«Kanskje skulle politikere i Norge brukt penger på budsjetter i år, som ga resultater om ti-femten år.»

Kanskje leser du........

© NRK