KI er Botox for hjernen

«Kan du lese gjennom denne teksten og gi din vurdering?» lød en e-post jeg fikk for en stund siden. «Klart det», svarte jeg, og ga meg i kast med de 19 sidene. Språket gled fint, grammatikken var korrekt, men etter et par sider merket jeg at jeg satt og tenkte på noe helt annet.

Innholdet gikk ikke inn. Jeg begynte på nytt. Printet ut sidene og gikk på med krum nakke, rynkede bryn og nyspisset blyant. Selv om det liksom gled lett, var det en lidelse å lese. Innholdet fant ikke feste!

Da jeg fikk vite at avsenderen hadde brukt en KI til å produsere hele teksten, falt brikkene på plass. Og jeg ble ganske sur.

Akkurat som at Botox kan rette rynkene i fjeset ditt, kan språkmodeller fikse dårlig grammatikk og manglende flyt i teksten din. KI-en utbedrer svakhetene dine, og teksten blir kanskje helt riktig – men likevel fullstendig feil.

Det er nemlig variasjonene og småfeilene som gjør den menneskelig. Akkurat som du kan lese levd liv og spennende historier i linjene i et fjes, får du glimt av skribenten gjennom hvordan hen skriver. Og det er dette, det menneskelige, som berører oss.

«Du blir faktisk litt teitere hvis du bruker KI før du har tenkt selv.»

Studier viser at personer som har dempet de personlige variasjonene i fjeset sitt, altså glattet ut rynker og linjer gjennom å få sprøytet inn nervegift, faktisk blir mindre empatiske. Nervegiften svekker deres egen mimikk, og med det faktisk også evnen til å lese, forstå og speile andre. De blir dårligere til å interagere med andre mennesker.

Kanskje er det på samme måte med personer som ikke lenger er vant til å bruke sitt........

© NRK