Før var venstresiden en grasrotbevegelse av og for arbeiderklassen. Nå er det nesten ingen arbeidere igjen i venstresidens politiske rekker.
I deres sted har partiene blitt fylt opp av partikyllinger, overklassedamer, statsansatte og myke akademikere som forenes mest i sin forakt for vanlige folk.
«De spiser nybakt brød fra Baker Hansen med ferskpresset olivenolje fra Toscana»
Det er for tiden mange i prateklassen som forsøker å bortforklare hvorfor arbeiderklassen forlater Arbeiderpartiet til fordel for mer konservative partier. De samme argumentene ble brukt for å bortforklare at vanlige arbeidsfolk og minoriteter i USA foretrakk konservative Donald Trump to ganger over enda en liberal karrieredame.
Ingen påpeker det åpenbare:
Arbeiderklassen stemmer konservativt fordi de er konservative. De har konservative verdier, ønsker et mer konservativt samfunn og mener at interessene deres blir best ivaretatt med konservativ politikk. Det finnes det gode grunner til.
Selv har jeg arbeiderklassebakgrunn, innvandrerbakgrunn og har lenge arbeidet innen helsevesenet med samfunnets mest marginaliserte.
Jeg har blitt utsatt for vold på jobb, bidratt til å gi tvungen psykisk helsehjelp og har lest oppveksthistorier fra vårt land som er så grusomme at en rett og slett ikke kan se det for seg.
Det som mest av alt forener de som faller utenfor, er at de kommer fra underprivilegerte bakgrunner, både økonomisk, sosialt og kulturelt.
«Å være arbeiderklasse er å vente med å kjøpe billig vinterjakke til sine barn»
De hadde ikke ressurssterke besteforeldre, ble ikke lest for på sengen, har blitt slått, utstøtt, neglisjert og marginalisert. Altså tilhører de ofte den ignorerte og........