Hvem stjal kjedsomheten?

Før bygde vi olabiler, gikk oss vill i fjellet og kjedet oss i hjel på bensinstasjoner.

Dette er tapt kjedsomhet, skriver kronikkforfatteren (illustrasjonsfoto). Foto: Shutterstock

Når man begynner å tenke at ting var bedre før, da har man kanskje blitt gammel?

Jeg husker selv hvor dritkjedelig det var å sitte i baksetet mens pappa fylte bensin. Men kjedsomheten tvang frem nysgjerrighet: Hvordan fungerer egentlig telleverket på bensinpumpen?

Hva betyr kr/L? Hvor mange liter går det på tanken? Hvorfor kan man ikke bruke åpen ild på en bensinstasjon?

Eller når man pyntet juletreet: Hvorfor slukker alle juletrelysene når vi skrur ut én lyspære? Og hvorfor slukker ikke alle lysene i huset når man trekker ut stikkontakten til leselampa?

«Dere kommer til å bli rasende på vår generasjon»

«Dere kommer til å bli rasende på vår generasjon»

I skolen snakker vi mye om elevmedvirkning og motivasjon, og elevene skal lære bedre når vi tar utgangspunkt i deres egen erfaringsverden.

Men hvilken erfaringsverden er det egentlig vi voksne – ja, jeg er lærer, men også pappa – har gitt barna våre siden Steve Jobs introduserte iPhonen i 2007?

Da ingen visste hvor vi var

På sommerferie lå vi i telt og lot som vi sov mens vi lyttet til de voksnes diskusjoner, som sakte gikk over i røverhistorier.

Vi ble sittende i bursdagsselskapene og høre på voksenskravling, for vi fikk ikke gå fra bordet.

I helgene ble vi nærmest kastet ut etter frokost. Vi lekte i sandkassa, bygde pil og bue, klatret i trær, snekret olabiler, og da vi ble eldre, måtte vi klippe plenen.

På slutten av 90-tallet dro jeg på romjulstur i Tydalsfjellene med ungdomsgruppa til Trondhjems Turistforening. Vi var 12........

© NRK