Urettferdig behandling

Effektiv behandling av barn med alvorlig fedme avgjøres i praksis av foreldrenes økonomi.

Forbudet mot reklame for usunn mat rettet mot barn og unge er langt fra nok, skriver kronikkforfatterne. (Illustrasjonsfoto.)

Kun barn av foreldre med nok penger får behandling med vektreduserende legemidler om de trenger det. Det er et brudd med likhetsprinsippet i norsk helsetjeneste.

Som barneleger med ansvar for alvorlig fedme hos barn og unge, står vi daglig i denne etiske knipa.

Barnefedme er ikke en valgt tilstand, det oppstår i samspill mellom gener og fedmefremmende omgivelser. Under én prosent av norske barn og unge har alvorlig fedme.

Til sammenligning har ett av syv barn overvekt, og én av tjue har fedme. Alvorlig fedme er alvorlig fordi tilleggslidelser følger med, slik som psykiske plager, høyt blodsukker, leversykdom, nattlige pustestopp og redusert sosial deltagelse.

Tilstanden gir derfor disse barna rett til behandling på sykehus.

Ta Sebastian på 13 år. Han har hatt gradvis økende fedme hele livet og har nå BMI tilsvarende 45 kg/m 2 hos voksne, dvs. langt over grensen for alvorlig fedme, på tross av oppfølging i sykehus.

«Skal betalingsevne avgjøre hvem som får best hjelp?»

«Skal betalingsevne avgjøre hvem som får best hjelp?»

Han har nå utviklet høyt blodtrykk, fettinfiltrasjon i lever, feilstilling i knær og smerter ved belastning; han greier ikke lenger å være i aktivitet med sine jevnaldrende.

Det er denne gruppen vi behandler i sykehus. God behandling forebygger utvikling av sykdom, gir store gevinster for helsa og en bedre vei inn i voksenlivet.

Grunnbehandlingen av alvorlig fedme er familiebasert levevanebehandling med særlig fokus på kost og deltagelse i aktiviteter. Mange har effekt av dette.

For dem som ikke........

© NRK