Jødehatet er like gammelt som jødenes historie. På grunn av at Gud har nevnt sitt navn over dette folket, er det alltid en fiende som vil utslette det. Antisemittismen har stadig nye rollefigurer og politiske anskuelser, men hatet er det samme.

Esters bok utspiller seg i regjeringstiden til Xerxes I (Ahasverus), omtrent 483–473 f.Kr i Persia. Her møter vi den onde Haman som klekker ut en ondskapsfull plan for å utslette jødene som var i fangenskap på denne tiden.

Det gikk ut brev med ilbud til alle kongens provinser om å utrydde, drepe og gjøre ende på alle jøder, både unge og gamle, barn og kvinner, på en og samme dag, den trettende dagen i den tolvte måneden, det er måneden adar. Eiendommene deres skulle plyndres, står det å lese i Esters bok, 3:13. Men jøden Mordekai fikk høre om de onde planene og han ville at dronning Ester skulle forsøke å overtale kongen til å berge jødene. «Bare den som kongen retter gullsepteret sitt mot, får leve. Selv har jeg ikke blitt kalt inn til kongen på tretti dager», var Esters respons.(Ester 4:11)

Mordekai svarte via sendebud (Ester 4:13-14): «Tro bare ikke at du som den eneste av jødene skal berge livet fordi du er i kongens slott. 14 For om du tier i denne tiden, vil hjelp og redning komme til jødene fra et........

© Norge IDAG