De siste årene har vi sett en tendens til at pinsekarismatiske kristne mer enn gladelig går hånd i hånd med katolisismen. Det har vært katolske forkynnere, som Johannes Hartl i 2023, under bønnekonferansen på Ungdom i Oppdrags samlingssted på Grimerud. Noen av lederne har også en romantisk fremstilling av katolisismen og våre bånd til denne religionen. I 2015 var pavens egen forkynner hovedtaler, Raniero Cantalamessa, på Pinsevennenes sommerstevne. Og ikke minst gikk Ulf Ekman, trosbevegelsnes største nordiske helt, over til katolisismen i 2014.

Det har manglet på tydelige oppgjør med dette, noe som kan føre til at unge kristne ikke skjønner alvoret i hva den katolske kirke representerer.

Rania Louhibi, som ble omfavnet i store deler av kristennorge etter at hun konverterte fra islam til kristendom for rundt et og et halvt år siden, har nå også bestemt seg for å konvertere igjen, denne gangen til katolisismen.

Den katolske kirke fremstiller seg gjerne som den opprinnelige, uavbrutte og autoritative kirke. Den hevder å stå i direkte kontinuitet med apostlene, forvalte nåden gjennom sakramentene og tale med Kristi myndighet gjennom paven og kirkens læreembete. Men sett fra et protestantisk ståsted er dette nettopp problemet: Roma har ikke bare bevart tradisjon. Roma har bygget et religiøst system som binder samvittigheten der Kristus setter fri.

Dette er grunnen til at mange protestanter ikke bare ser den katolske kirke som en annen kirketradisjon, men som en........

© Norge IDAG