Denne prosessen forsterkes når personer i maktposisjoner sørger for at deres foretrukne perspektiver får en dominerende plass. Mens utdanningsinstitusjoner bidrar til å forme holdninger hos kommende generasjoner, sørger medier og politiske aktører for å definere rammene for hva som er sosialt akseptabelt å mene. Et avgjørende element i denne maktutøvelsen er institusjonell legitimering – for eksempel ved å tildele priser til aktører som formidler det ønskede budskapet. Slike utmerkelser gir inntrykk av at de representerte synspunktene har en særlig moralsk tyngde.

Et dagsaktuelt eksempel på denne dynamikken er debatten rundt Fritt Ords tildeling til rap-duoen Karpe. Tildelingen falt sammen med et sterkt mediefokus på uakseptable hatmeldinger mot AUFs Gaute Skjervø. Kontrasten i reaksjonene er påfallende: Karpe ble tildelt prisen til tross for et tekstmateriale med svært krasse utfall mot navngitte politikere, og bruk av ladede begreper som «jøde». Dette reiser spørsmål om det eksisterer en dobbelstandard for hva som anses som legitime ytringer, avhengig av hvem som fremfører dem.

Fritt Ord begrunner tildelingen på sine nettsider som følger:

«Rapduoen Karpe tildeles Fritt Ords Honnør for å sette ord på erfaringer mange unge med minoritetsbak-grunn bærer på. (…) Gjennom ord, musikk og nyskapende sceneshow har de ført dialog og skapt felles-skap i et delt samfunn.»

Det er verdt å merke seg at styret i Fritt Ord enstemmig besluttet å gi Karpe denne hedersprisen, deres kontroversielle ytringer til tross. Styret består av styreleder og tidligere SV-politiker Bård Vegard Solhjell, nestleder og professor Anine Kierulf, samt styremedlemmene Eirin Larsen, Bjarne Kveim Lie, Frank Rossa-vik, Kjersti Gautestad Norheim, Sylo Taraku og Hadia........

© Norge IDAG