Finn Jarle Sæle: |
1) Er det som driver renten øyeblikks-bestemt, eller resultat av langsiktige forhold?
Er det lønnsdannelsen på et langt høyere nivå, gjentatt gjennom år, enn økningen i arbeids-produktiviteten, som er den viktigste inflasjonsdrivende faktor?
Vi tror svaret er ja.
Da får vi vansker, både i økonomi og politikk.
2) Er importert inflasjon inflasjons-driver nummer én under oljekrisen? Hvor stor prosent av inflasjons-økningen framover kan dette utgjøre?
Artikkelen fortsetter etter annonsen
I øyeblikket ser det ut som om importert inflasjon konkurrerer med lønnsdannelsen som det om driver opp inflasjonen, eller prisstigningen mest.
Oljekrisen ikke bare øker prisen på energi dramatisk, men også på alle andre varer som er avhengig av energi for å bli produsert eller distribuert. Det er Vedums helt korrekte forkynnelse. Og så er evangeliet hva de borgerlige og Senterpartiet, på vei tilbake dit der de hører hjemme, gjorde for å sette ned avgiftene ved dieselpumpene. For høye avgifter virker rett inn på pris på alle andre varer, fra jordbruk til transport. For så vidt likt statens påførte strømsjokk i norsk økonomi, ved å selge norske strøm billig til EU og kjøpe den tilbake dyrt, Nakstad påpekte at dette er en inflasjons-driver, og har rett.
Å studere importert sjokk-inflasjon får vi dessverre nå kanskje anledning til. Vi husker oljekrise og bilfrie søndager, forøvrig litt av en velsignelse. Folk kunne gå i kirken, aldri sur - og hele tiden på tur.
3) Av andre inflasjonsdrivende faktorer kan vi nevne at nordmenn istedenfor å spare - låner til forbruk. Har vi fjernet alle spare-stimulerende tiltak som kan dempe inflasjonen varig? Skattefri sparing burde fremmes. Det flytter forbruk til investering.
De som kjøper på Temu for sin sist krone, sørger for at Kinas økonomi vokser (med fem prosent sist år).
4) Den store ukjente inflasjons-driver nevnt i NRK-Debatten er statens enorme byråkratiske sektor.
Vi har dobbelt så stor offentlig administrasjon, i forhold til folketall, som Sverige. Det kan bety dobbelt så dyre offentlige tjenester, og altså inflasjon. Dette må vi finne ut av.
5) En ekstra inflasjons-faktor er oljemilliardene som tas inn i økonomien, og som finansminister Jens Stoltenberg påpasselig minner oss om, når noen andre enn ham selv og regjeringen, vil gjøre regningen opp ved hjelp av oljepenger.
Alt dette som er nevnt til nå, har den beste, tidligere McKinsey ekspert, Martin Bech Holte, gjort rede for i sine to glitrende bøker «Landet som ble for rikt» og «Statsbudsjettet».
Slike faktorer som disse fem vi har nevnt er nå kastet inn i debattene i avis og tv. Men begynt er ikke endt. Vi må kanskje følge Sverige? De har lav prisstigning, en god velferdsstat, bra lønninger, men ingen formuesskatt og en styringsrente på 1,75 prosent, mot den norske på 4 prosent.
Er undernes tid bare for Sverige?
Finansminister, Jens Stoltenberg, bør lære av Sverige. Ellers kan det gå for sakte til målet, lav inflasjon og rente. Og da blir det ikke fart i næringsliv og boligbygging igjen.
I åtte år har Norges Bank prøvd å få norsk rente ned til inflasjonsmålet på 2 prosent.
Vi må ikke bruke åtte år til.
Da er det noe feil i norsk finans-håndtering? Som Sylvi Listhaug sa i NRK-Debatten, må det gå an å se til Sverige!
Abonner på vårt nyhetsbrev? / Motta vårt nyhetsbrev per e-post med nyheter og spennende innhold!
Live fra Trump Tower i New York: Bli abonnent på Norge IDAG! / Fra kun kr. 5,- for 10 uker