Undertegnede har alltid undret meg over en utbredt oppfatning, dypt forankret i mange, at omsorg for de fattige og annen nestekjærlighet er best ivaretatt på venstre-siden i politikken, mens egoismen er på høyresiden.

Det er jo ikke sant

De borgerlige ideologiene, som liberalisme og konservativisme er ikke mindre moralske enn sosialisme. Snarere tvert om.

Men nå ser det ut til å snu. For de unge er ikke lenger røde, de er blå, konservative. Ja, det blåser en blå vind over hele Europa, kanskje med unntak av England. Og jammen blåser det en tydelig blå politisk vind i USA også, selv om den der er farget rød. (Republikanernes partifarge er rød).

Den tiden undertegnede var ungdomspolitiker, og i de 30 år jeg var folkevalgt, så har det vært en standhaftig oppfatning om at egoisme og forskjellsnorge ble fremmet av høyresiden.

Det er jo ikke sant.

Jo, SV sier «del godene», og Rødt sier nei til «velferdsprofitørene», men høyresiden har alltid lagt til rette for frivillighet, frihet og satsing på «større kake» til å dele. Det avgjør saken. Mer å dele, mer å få.

Velferdssamfunn finnes egentlig bare i Vesten, der kristen virkelighetsforståelse har ført til deling av makt – og frihet til å skape. Det har gitt vekst og velstand. Sosialismens utopia har aldri fungert, – heller ikke for de fattige.

At Ap nå har samme oppslutning som KrF blant menn under 25 år, ifølge artikkel i Aftenposten, sier sitt. For dette har alltid vært KrF sin svakeste velgergruppe. Usikker fremtid og økonomi er en av grunnene til at unge velger blått. Økonomisk trygghet har trumfet klimasaken som viktigste sak. Men opp seiler også ytringsfriheten.

De unge reagerer nå på «woke»-ideologien, mener Kristin Clemet, i en kommentar i Aftenposten. Det tror vi på.

Kravet om å være politisk korrekt, føles kvelende på dem som er

engasjerte. Og kanselleringskultur og budet om å ikke støte noen, er en tvangstrøye – også i den politiske debatten.

At denne ideologien nå tar rom langt inn i rettsvesenet er skremmende, men kanskje det kommer en bølge av fri tenkning, slik at vi får ryddet opp?

Den viktige erkjennelsen fra Voltaire om at «selv om jeg uenig i det du sier, så vil jeg gi livet mitt for din rett til å si det», må ikke gå tapt.

Det er et bønnesvar hvis den unge generasjonen ser det, og handler på det.

Så er det slik at den røde, kollektive tenkemåten alltid har «spist sine barn». Det er der venstresidens mange -ismer har rådet at fengsel og fangeskap, ufrihet og gulag har tatt over. Les «Kommunismens svartebok». Og husk at nazismen også er et venstreside-fenomen (nasjonal sosialisme).

Der individet ikke er fritt, vil det gå galt. For makt korrumperer og total makt korrumperer totalt.

Vi skimter kanskje lys i tunellen?

QOSHE - Nå er ikke de unge «røde» lenger - Anita A. Sæle
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Nå er ikke de unge «røde» lenger

69 0
02.05.2024

Undertegnede har alltid undret meg over en utbredt oppfatning, dypt forankret i mange, at omsorg for de fattige og annen nestekjærlighet er best ivaretatt på venstre-siden i politikken, mens egoismen er på høyresiden.

Det er jo ikke sant

De borgerlige ideologiene, som liberalisme og konservativisme er ikke mindre moralske enn sosialisme. Snarere tvert om.

Men nå ser det ut til å snu. For de unge er ikke lenger røde, de er blå, konservative. Ja, det blåser en blå vind over hele Europa, kanskje med unntak av England. Og jammen blåser det en tydelig blå politisk vind i USA også, selv om den der er farget rød. (Republikanernes partifarge er rød).

Den tiden undertegnede var........

© Norge IDAG


Get it on Google Play