Juleandakt av Alv Magnus: |
Først gjaldt det han som skulle jevne veien, han som var forløperen. Hans ankomst ble varslet i tempelet av en navngitt herold. Så kom turen til den unge kvinnen. Samme budbærer. Hun var åpen. Forberedt av Gud, uten at hun selv var det bevisst. La det skje meg som du har sagt, var hennes gjensvar til den besøkende.
Mannen hennes følte seg avvist. Såret. Han kunne ikke fatte at hun var blitt svanger. At hun hadde vært sammen med en mann. Hun virket så ærbar. De var ennå ikke gift, men hadde gitt hverandre løfter på at det skulle være de to for resten av livet.
Gud var ikke overrasket. Ei heller uforberedt. På ny ble en engel sendt. Denne gang var det nattetid, til mannens sovekammer. Hun hadde slett ikke vært utro. Det var budskapet. Dermed var forsmedelsen borte, anklagen også. Hjertet ble i stedet fylt av undring, ja, beundring. Aldri hadde han vært så inntatt i henne som nå.
Men Gud måtte orkestrere omstendighetene. For fødselen kunne ikke skje på hjemstedet. Den........