Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Det er statsbesøk fra Belgia. Programmet er langt. Veldig langt og går over flere dager. Og for én gangs skyld er det kanskje en fordel å ikke være med på hele programmet.

Dette er ikke laget for å være gøy.

La oss være ærlige. Hvis et kongelig bryllup kan oppleves som kjedelig, så er statsbesøk neste nivå.

Mette-Marit blir med på audiens på kongens kontor og fotografering i Fugleværelset. Resten av programmet overlater hun til de andre. Hun er selvsagt unnskyldt. Kronprinsessen er syk.

Les også: Kronprinsesse Mette-Marit deltar på statsbesøk

Nettavisens kongehusekspert

Har arbeidet for DD. MM. Kongen og Dronningens i over ti år.

Har gitt ut flere bøker blant annet to krimbøker og en bok om skikk og bruk.

Styremedlem i Forfatterforbundet

Endeløs rekke med pliktoppgaver

Livet som kongelig er ikke innholdsløst, men det er repeterende, forutsigbart og stramt regissert. Statsbesøk innebærer en endeløs rekke med pliktoppgaver som flyter over i hverandre. Det er kjedelig.

Ikke sånn småkjedelig hvor du skroller litt på mobilen og henter deg inn igjen. Dette er den typen kjedsomhet hvor du ikke har mobilen, ikke kan gå noe sted, og i tillegg må late som du koser deg.

Livet som kongelig passer ikke for alle. Du må ha litt skuespillertalent.

Les også: Kronprins Haakon tok imot Belgias kongepar

Du står på Slottsplassen og smiler mens du fryser litt. Du går videre. Setter deg. Reiser deg igjen. Audiens. Fotografering. Du legger ned en krans. Du går videre til en lunsj som varer akkurat litt for lenge. Du nikker som om du forstår alt som blir sagt. Selv om du koblet ut for ti minutter siden. Du hilser på mennesker du aldri kommer til å møte igjen, og snakker om samarbeid på en måte som gjør at alle setninger høres like ut.

Det er som å være med i en serie uten handling. Sesong etter sesong.

Her beklager NRK Mette-Marit-blemme

Havvind som høydepunktet

Og så kommer det som virkelig setter stemningen: Næringslivsseminar om havvind.

Det er nesten imponerende. Ikke fordi det ikke er viktig. Det er viktig. Veldig viktig, men det er også, helt ærlig, gjesp.

Næringslivsseminar er det sikreste tegnet på at tankene dine begynner å vandre: Har jeg låst døren hjemme? Skrudde jeg av kaffetrakteren? Hvor lenge er det igjen nå?

Her beklager NRK Mette-Marit-blemme

En treffende kommentar

En gang ble et kongelig bryllup beskrevet litt som en gammel film. Med gamle mennesker med en fot i graven. En sånn film hvor du vet hvordan det går før det i det hele tatt har begynt.

Det var kanskje ment som en spøk. Litt tøff i tonen, kamerater imellom.

Men det traff litt feil når e-postene ble smurt utover forsidene på alle aviser. Da kan det bli flaut ved neste slektstreff.

Les også: Slik var dialogen mellom Mette-Marit og Jeffrey Epstein

Likevel hadde nok beskrivelsen en brodd av sannhet. For statsbesøk er akkurat den samme sjangeren. Alle vet hvor de skal stå. Hva de skal si. Når de skal le. Når de skal skåle.

Ingen improviserer. Det er ingen overraskelser. Statsbesøk følger samme malen siden 1906 eller før. Det er plikt med et innøvd manus i sakte tempo.

Godt å slippe denne gangen

Mette-Marit er ikke med på hele programmet. Det er kanskje like greit. For hvis du først har avslørt at du kan kjede deg i et kongelig bryllup, så er dette feil sted å teste skuespillerevnen. For dette er ikke noe du «tar på sjarmen». Dette er en øvelse i utholdenhet.

Tre dager med protokoll, seremonier og diplomati. Tyngde. Lange setninger om internasjonalt samarbeid.

Det er endeløse lunsjer. Gallamiddager som varer lenge nok til at du begynner å kjenne både tresmak i rumpa og de trange skoene.

Det er småprat du ikke helt vet hvordan du havnet i, om temaer du ikke helt kan. Trange gallakjoler, hold in strømper og tunge arvesmykker.

Det eneste du egentlig gleder deg til, er å komme hjem og få av deg alt. Kjolen. BH-en. Diademet.

Så får vi håpe at kronprinsen holder ut. Og at kongen ikke begynner å se på klokken.

For midt i alt dette ligger poenget:

Statsbesøk er ikke laget for å underholde oss. Det er laget for å åpne dører. For norsk næringsliv. For politikk. For samarbeid i en tid som er alt annet enn kjedelig.

Kongefamilien er der for å skinne med all sin kongelig pomp og prakt. Og samtidig åpne dører ingen andre får åpnet.

Og ja, det kan føles som en gammel film. Men det er en film noen er nødt til å sitte gjennom. Helt til slutt.

Det kalles plikt. Det er alt for Norge.

Her beklager NRK Mette-Marit-blemme

© Nettavisen