Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Det er lett å bli rørt.

Prinsesse Astrid er 94 år, og møter opp i Oslo rådhus. Hun smiler og håndhilser. Hun er trolig verdens eldste prinsesse, men etter en vår preget av sykdom er hun likevel tilbake på jobb. Prinsesse Astrid vekker respekt. Hun har gjort det i et helt liv.

Men dette er ikke bare en hyggelig historie. Det er et kongehus som mangler folk.

For mens prinsessen stiller opp, uteblir de som egentlig skal bære kongehuset videre.

Nettavisens kongehusekspert

Har arbeidet for DD. MM. Kongen og Dronningens i over ti år.

Har gitt ut flere bøker blant annet to krimbøker og en bok om skikk og bruk.

Styremedlem i Forfatterforbundet

De gamle holder hjulene i gang

Uttrykket «de gamle er eldst» brukes gjerne med et smil. Litt beundring. Litt humor. Og ja, det passer. For det er ingen tvil om hvem som holder systemet oppe.

Det er kong Harald, dronning Sonja og prinsesse Astrid.

Alle tre godt opp i årene, men fortsatt i aktiv tjeneste. Alle med en pliktfølelse som trumfer både alder og helse.

Les også: Hun har tatt for mye Møllers tran

Det står det respekt av. Samtidig er det vanskelig å ikke stille spørsmålet: Hvor er resten?

For dette er ikke en styrke i lengden. Det er en sårbarhet.

Er dette egentlig et bærekraftig monarki? Kan vi forsvare en ordning som i praksis er avhengig av at mennesker langt opp i årene fortsatt møter opp og leverer, selv når helsen skranter og kapasiteten naturlig nok er begrenset?

Og hva er det egentlig vi betaler for, når det er de samme få som må bære hele........

© Nettavisen