Marit Kolby, høyskolelektor, forsker og forfatter og Simen Øian Gjermundsen, initiativtaker til Renvare og gründer av Frifor
Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
(Nationen): Noe har endret seg i måten vi snakker om mat på. Det pleide å handle om kalorier, fett og karbohydrater – om salt, sukker og fiber.
Samtalen rundt lunsj- og middagsbordet har fått nytt vokabular. Selv om norske helsemyndigheter har valgt å ikke bruke ordet «ultraprosessert» i sine nye kostråd, er det nettopp dette vi er mest opptatt av.
De ultraprosesserte produktene får alt rampelyset. «Den andre maten» må stå i skyggen. Kan det være fordi vi rett og slett mangler språklige verktøy til å omtale sistnevnte?
For hva er egentlig motsatsen til ultraprosessert mat? «U-ultraprosessert mat»? Nei.
Ifølge forskningsrammeverket NOVA, består motsatsen til den ultraprosesserte maten av de tre kategoriene «råvarer og minimalt prosessert mat», «prosesserte kulinariske ingredienser» og «prosessert mat». Lykke til med den samtalen.
«Råvarebasert mat»? Nesten, men det er ikke intuitivt hva som skal inkluderes.
Vi ender ofte opp med «ikke ultraprosessert». En uelegant kombinasjon av to negativt ladde ord. Vi trenger et eget begrep som favner alt det som ikke er........