Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Nå skal Høyesterett igjen behandle saken om Jehovas vitner.

Jehovas vitner mistet støtten etter loven om tros- og livssynssamfunn fra 2021, som åpner for å frata tilskudd dersom barns rettigheter krenkes eller medlemmer utsettes for negativ sosial kontroll. Staten mener eksklusjonspraksisen deres bryter med disse prinsippene.

Jehovas vitner tapte først i tingretten i mars 2024, men vant senere i lagmannsretten i 2025. Staten valgte å anke, og nå skal Høyesterett vurdere gyldigheten av vedtaket om å nekte tilskudd og registrering.

Les også: Staten anker Jehovas vitner-saken til Høyesterett

Dommerne skal også ta stilling til om Jehovas vitner krenker retten til å melde seg ut og barns rettigheter.

Saken reiser dermed prinsipielle spørsmål om individets frihet og barns vern i trossamfunn. Behandlingen starter torsdag, og det er satt av tre dager.

Lily Bandehy kom til Norge fra Iran i 1988 som politisk flyktning. Bandehy er forfatter og foredragsholder, og er særlig opptatt av temaer som ytringsfrihet og religion. Bandehy har vært med på grunnlegge LIM (Likestilling, integrering og mangfold) og Ex-Muslims of Norway.

Lovens lange arm eller selektiv justis?

Loven fra 2021 åpner for at staten kan frata støtte dersom et trossamfunn krenker medlemmers eller barns rettigheter. Statsforvalteren begrunnet vedtaket med at Jehovas vitners eksklusjonsregler kan hindre utmelding, og at eksklusjon av mindreårige innebærer negativ sosial kontroll.

Men eksklusjon og sosial kontroll er ikke unikt for Jehovas vitner. Mange moskeer og islamske trossamfunn har større utfordringer knyttet til diskriminering enn Jehovas vitner.

I enkelte moskeer nektes kvinner adgang eller plasseres i egne rom. Kvinner kan ikke være imamer eller religiøse dommere, homofile ekskluderes, og de som forlater islam risikerer sosial utstøtelse.

Dette er åpenbar diskriminering!

Staten har imidlertid likevel ikke brukt trossamfunnsloven av 2021 mot disse miljøene, en lov som nettopp skulle forhindre brudd på menneskerettighetene.

Sosial kontroll bak lukkede dører

I flere miljøer praktiseres religiøse normer som åpner for flerkoneri, begrenser kvinners rett til skilsmisse og opprettholder æreskultur. Kvinner kan være skilt etter norsk lov, men ikke religiøst, og risikerer dermed sosial isolasjon. For homofile er situasjonen enda vanskeligere.

Les også: Krever norske moskeer hijab for å slippe til kvinnelige politikere?

Når det gjelder barns rettigheter og sosial kontroll, viser både medier og fagmiljøer til alvorlige utfordringer: barn som sendes ut av landet, plasseres på koranskoler med vold og tvang, eller presses inn i ekteskap. Mange jenter lever i frykt, skjuler livene sine og må flykte til krisesentre. Noen blir ikke bare utstøtt, de blir drept.

Samtidig isoleres mange barn fra fritidsaktiviteter, vennskap og skoleliv. Barn helt ned i tre–fireårsalderen kan bli tvunget til religiøse symboler, faste eller undervisning mot sin vilje. Bak dette ligger en streng sosial kontroll som begrunnes religiøst og opprettholdes gjennom press fra miljøene.

Forskjellsbehandler muslimske miljøer

Da saken om barn som ble giftet bort i Norge kom fram i 2024, mistet ingen moské statsstøtte og ingen religiøse ledere ble stilt til ansvar.

Spørsmålet blir derfor uunngåelig: Hvorfor behandles Jehovas vitner som et særtilfelle, mens langt mer omfattende problemer overses?

Likevel har få trossamfunn mistet statsstøtten på dette grunnlaget. Det reiser et alvorlig spørsmål: praktiserer staten loven likt?

Jehovas vitner har rundt under 13 000 medlemmer og deltar ikke politisk. Moskeer og islamske organisasjoner representerer langt flere mennesker (cirka 200.000) og har større politisk innflytelse. Deres stemme er viktig, vi så dette i det siste stortingvalget.

Når staten slår ned på ett lite trossamfunn, men ikke følger opp lignende problemstillinger i større miljøer, oppstår et inntrykk av forskjellsbehandling.

Alle barn har krav på samme vern

Likestilling og menneskerettigheter må gjelde alle, uansett tro.

Et barn i Jehovas vitner har samme krav på vern som et barn i et muslimsk miljø.

Når staten håndhever loven ulikt, rammer det nettopp dem loven skulle beskytte. Det er diskriminering av muslimske barn.

Hvis loven skal ha legitimitet, må den brukes konsekvent. Hvis ikke blir den et politisk verktøy, ikke et vern for mennesker.

Hvis staten mener alvor med å beskytte barn, frihet og likestilling, må prinsippene gjelde alle trossamfunn til og moskeer, uten unntak, uten frykt og uten særbehandling. Hvis ikke handler denne saken ikke om menneskerettigheter, men om hvem staten tør å utfordre.

© Nettavisen