Det store barnehage-tabuet |
Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
«Jeg ville aldri sendt en ettåring i barnehage», sier KrFU-lederen, Ingrid Olina Hovland, til VG. Hun mener det er uttrykk for en «syk kultur» at Norge topper statistikken som viser hvor mye de minste barna går i barnehage, og hvor mange eldre som er på institusjon.
«Jeg er bekymret fordi vi «outsourcer» omsorg til staten, og undergraver familien som fellesskap,» sier hun.
I resten av intervjuet i VG gjentar hun gang på gang at hun mener at foreldrene og familiene må få velge selv, og at valgfriheten bør bli enda større enn den er i dag. «Jeg ønsker først og fremst at familier skal få fleksibilitet og valgfrihet til å bestemme selv», sier Hovland.
Les saken: KrFU maner til strid: Kristin Clemet i strupen på Anne Holt
«Syk kultur» eller bare valgfrihet?
Hvorfor blir noen så ekstremt provosert av at hun sier dette? Og hvorfor mener oppegående folk, som AUFs Gaute Skjervø, forfatteren Anne Holt og legen og samfunnsdebattanten Kaveh Rashidi at dette er moralisering og kan gi foreldre skyldfølelse? Professor May Britt Drugli mener det kan skremme bort foreldre fra å ha barna sine i barnehagen.
Er folk virkelig blitt så hårsåre og lettskremte? Det har jeg veldig vanskelig for å tro.
Norske foreldre er veldig fornøyde med barnehagene til barna sine, og stadig flere barn går i barnehage. I 2024 var cirka 90 prosent av ett- og toåringene i barnehage, mens nesten 100 prosent av 3–5-åringene var det.
Men vet vi at det er ubetinget positivt? Selvsagt ikke. At det er blitt normalt, er ikke det samme som at det er ideelt.
Les også Tove Taalesen: Kongen tilbake på jobb - sliten og har det vondt
Institusjonaliserer barndommen
Barns liv er blitt sterkt institusjonalisert i løpet av ganske få år. Og trenden fortsetter, for nå siger også heldagsskolen gradvis inn i barnas liv. Da kan vi, om noen år, være i en situasjon der barn er i en offentlig institusjon mesteparten av sin våkne tid – altså i en slags........