Kjell-Magne Rystad

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Dette året kommer det til å skje endringer. Om åtte måneder er det stortingsvalg. Slik det ser ut på meningsmålingene nå så ønsker velgerne radikal endring.

Statsminister Jonas Gahr Støre blir etter alt å dømme brutalt kastet ut av regjeringskontorene når velgerne går til stemmeurnene 8. september.

Om det blir Erna Solberg eller Sylvi Listhaug som overtar som statsminister, vet vi ikke ennå. Uansett hvem av dem det blir, så er det svært mye å ta tak i. Her er sju av de viktigste sakene:

Siviløkonom med lang erfaring fra finansbransjen og investeringsvirksomhet. Skriver gjerne om offentlig pengebruk, politikk og hvordan makten ter seg.

Det er mange grunner til at Støre-regjeringen er upopulær. Energipolitikken er antakelig den viktigste.

De siste årene har strømprisene steget til nye høyder, og strømkabler til utlandet er en vesentlig årsak. En mislykket energipolitikk særlig i Tyskland, der stabil kjernekraft har blitt erstattet med svært ustabil vind- og solenergi, har i perioder gitt voldsomme priser. Denne mislykkede politikken treffer norske husholdninger og bedrifter hardt gjennom strømkablene til utlandet.

I tillegg ønsker regjeringen å elektrifisere alt mulig i Norge, deriblant plattformene i Nordsjøen og gassanlegget på Melkøya i Finnmark. Uten at det finnes noen fornuftige planer for hvor all strømmen skal tas fra.

Regningen sendes uten nærmere omtanke til det norske folk. Velgerne krever at en ny regjering gjør store endringer på dette slik at befolkningens interesserer ivaretas. Folket vil ha en energipolitikk som gir stabile og lave strømpriser.

Les også: Støre-regjeringens aller dårligste vedtak

Mens myndighetene har brydd seg lite om folks lommebøker i energipolitikken, har milliardene sittet svært så løst for luftige prosjekter til havs.

Staten har allerede gitt 23 milliarder kroner (+ prisstigning) til havvindutbygging i sørlige Nordsjøen. Men dette er bare begynnelsen på det «havvindeventyret» regjeringen ser for seg. Hundrevis av milliarder kroner kan det koste.

I tillegg til den vanvittige pengebruken har vi nå også fått se hvor sårbart strømanlegg til havs er. I julen ble en kraftkabel mellom Estland og Finland brutt av et skip som slepte ankeret etter seg, sannsynligvis som ledd i Russlands hybridkrig mot Vesten.

Vi kan ikke bruke enorme summer av statens midler på å bygge et kraftsystem som blir både ekstremt dyrt og utålelig sårbart. En ny regjering må skrinlegge dette for godt.

Den sittende regjeringen øser også ut milliarder av subsidiekroner til andre «grønne» formål, deriblant batterifabrikker.

Freyr Battery sin satsing i Mo i Rana, der staten skulle gi inntil 4 milliarder kroner i finansiering, har allerede havarert fullstendig. Morrow batterifabrikk i Arendal har nylig fått et lån fra staten på 1,5 milliarder kroner. Det er stor fare for at disse pengene aldri betales tilbake.

En ny regjering må stoppe denne hodeløse subsidieringen.

Krigen i Ukraina og Russlands aggressive fremferd har vist at Norge raskt må få på plass et mye bedre forsvar.

Krigen er en kombinasjon av gammeldags skyttergravskrig og moderne teknologikrig. Det første krever rikelig tilgang på artillerigranater, det andre moderne luftvern og droner. Det norske forsvaret har ikke særlig av noen av delene.

Satsingen på dette er heller ikke spenstig. Langtidsplanen for Forsvaret vil derimot bruke mye midler på blant annet nye fregatter, som i tillegg til å være kostbare også vil være svært sårbare i en krigssituasjon.

Det er lite fokus på å få mer forsvar for pengene. Det er også lite fokus på sårbarhet. Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Tuva Moflag har her i Nettavisen vist at hun forstår null og niks av akkurat dette.

En ny regjering må bygge et forsvar som faktisk kan forsvare landet vårt.

Les også: Sisseners sedvanlige svartmaling

Næringspolitikken til Støre-regjeringen er en total fiasko. Samtidig som det kastes titalls milliarder kroner etter prosjekter regjeringen liker, særlig grønne luftslott, så jages de som lykkes ut av landet etter at skattene er skrudd kraftig opp. Mange av de mest vellykkede industribyggerne i Norge har allerede flyttet til Sveits.

Det blir ikke arbeidsplasser, verdiskaping og velferd i Norge på den måten. Både subsidier og skatter må kuttes. Helomvending må til i næringspolitikken.

Utbetalingene til sykelønn og uføretrygd i Norge når stadig nye høyder. Disse velferdsordningene er samtidig mer sjenerøse i Norge enn i noe annet land.

Sykelønnsordningen er en forsikring der det verken er egenandel eller bonustap. Slikt inviterer til misbruk. Er du fyllesyk en mandag, koster det deg absolutt ingenting å ta en egenmelding. Arbeidskollegaene og skattebetalerne tar hele byrden.

Avtalen om inkluderende arbeidsliv mellom LO, NHO og staten har nå brutt sammen etter over 20 år. Den har ikke virket, selv om alt unntatt kutt i ytelsene er forsøkt. Det er på tide å forsøke det siste, for eksempel ved å innføre en karensdag.

Antall uføre fortsetter å stige i Norge samtidig som det trengs mer arbeidskraft i blant annet eldreomsorgen. En ny regjering må ta tak i dette.

Les også: Verdensmester med dårlig rygg

Utenrikspolitikken, der regjeringen har et overdrevet fokus på Midtøsten, er dårlig tilpasset dagens verdensbilde.

Spesielt Norges alenegang, der politikken bryter med våre viktigste allierte, er direkte skadelig. Dette toppet seg med regjeringens anerkjennelse av Palestina som stat og et brev til FN der Norge sammen med blant andre Russland og Iran krever våpenstans til Israel.

20. januar blir Donald Trump på nytt president i USA, vår viktigste allierte. Det skader forholdet til vår nærmeste allierte at utenriksminister Espen Barth Eide nærmest behandler Palestina som om det var en del av Norge, et fylke.

En ny regjering må føre en utenrikspolitikk som ivaretar Norges reelle interesser.

© Nettavisen