Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

(Fredriksstad Blad): Jubel hos alle som regelmessig legger turen over grensen for å handle. Dyp bekymring hos alle dem som hver dag forsøker å holde arbeidsplasser og handel i gang i Fredrikstad og resten av Østfold.

For dette er, som vanlig når det kommer til grensehandel, et tveegget sverd. Og nå dras temperaturen opp ytterligere noen hakk i den allerede opphetede debatten. Det bidraget er det svenske politikere som sørger for ved å gå løs på matmomsen – og det med øks.

1. april halveres den, fra 12 til 6 prosent.

Det er ment som en håndsrekning til innbyggerne etter en lang periode med høy inflasjon og stadig dyrere matvarer. Den svenske regjeringen har selv anslått at en gjennomsnittlig barnefamilie vil spare rundt 6.500 i året på omleggingen.

På toppen av alt fases altså priskuttet inn 24 timer før vi ser skjærtorsdag på kalenderen – årets travleste dag i Strømstad med omegn.

Snakk om alle tiders timing! Ikke bare for småbarnsmoren fra Umeå, men for de mange tusen nordmenn som regelmessig legger handleturen over grensen.

La oss se på noen tall:

I fjor handlet nordmenn for11,3 milliarder kronerunder dagsturer til utlandet. Temmelig nøyaktig halvparten av dette ble lagt igjen i Østfolds grensetrakter.

Men der mange ganske sikkert jubler over enda bedre argumenter for å ta turen til nabolandet, fortviler andre. For utviklingen er virkelig ikke godt nytt for alle som er opptatt av norske arbeidsplasser.

Eksakt hvor mange årsverk som går tapt på vår side av grensen, og da primært her i Østfold, som følge av den massive grensehandelen, er det umulig å gi noe fasitsvar på. Tidligere beregninger har anslått at vi kunne skapt opp mot 1.000 arbeidsplasser i Norge for hver milliard vi legger igjen i Sverige.

I så fall snakker vi om over 11.000 tapte arbeidsplasser – hvorav halvparten forsvinner her i Østfold.

Uansett: Vi snakker svært store tall, både hva tapte arbeidsplasser og tapte skatteinntekter for Fredrikstad og resten av fylket angår. Det bidrar også til å utarme lokal handel og byliv.

Så hvorfor skjer det ikke noe fra norsk side? Hvor er mottiltakene for å bremse grensehandelen?

Vel, selv om «alle» er enige om at noe bør gjøres, stanser også enigheten her.

I fjor kuttet svenskene drivstoffavgiftene, nå kutter de altså i matmomsen. Norge kunne gjort det samme, MEN da ville staten samtidig mistet store inntekter.

Grovt anslått tar den norske stat inn rundt 20 milliarder kroner i året på matmoms.

Hvis matmomsen reduseres til svensk nivå, ville statskassen ha tapt opp mot ti milliarder kroner.

Slik kan logikken forklares: Totalt sett er inntektene fra drivstoffavgifter, alkoholavgifter og matmoms viktigere for staten enn det Østfold taper i arbeidsplasser og livsgrunnlag for lokal handel.

Dessuten slår den evige glidende overgang mellom grensehandel, landbruk og distriktspolitikk inn for fullt.

Problematiseres det ene, så pekes det fort på konsekvensene for det andre.

Jeg skal la det ligge i denne omgangen og i stedet vende tilbake til Sverige. Der tar regjeringen nå nemlig et svært interessant grep: Den oppretter en egen «matpriskommisjon».

Den skal fortløpende overvåke om prisene i butikkhyllene faktisk kuttes med de forventede 5,4 prosentene fra 1. april. Her skal ikke matvarekjedene få mulighet til å stikke av med fortjenesten.

Et grep også Norge bør teste ut?

For Ole Jørgen Lind kan ikke 1. april komme fort nok. Som sjef for grensehandel-giganten Maximat er han nordmannen som kan gni seg i hendene hver gang en landsmann velger å handle i Sverige.

– Dette gjør at differansen mellom norske og svenske matvarepriser blir større. Alt blir litt billigere, lover han.

© Nettavisen