Jørn Sund-Henriksen

Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Ukrainas offensiv inn i Russland ruller ubønnhørlig videre og russerne har foreløpig ikke klart å stoppe dem. Det er mye som er imponerende med denne offensiven.

Mest av alt hvordan Ukraina har fått oss til å tro at de ikke var i stand til noe sånt.

Et av mine tidligste minner fra fjellturer i Lofoten var at jeg oppe på Steindalsheia i Gravermarkfjellene så en fugl med skadet vinge, som hoppet bortover på bakken. Jeg gjorde mamma oppmerksom på fuglen, men hun fortalte meg at den var ikke skadet. Den bare latet sånn for å lokke oss bort fra ungene sine.

Hvordan kan det ha seg at Ukraina har invadert Russland med tilsynelatende godt trente, fullsatte godt utstyrte mekaniserte brigader, når vi i over et år har hørt hvordan de mangler folk, mangler utstyr og sliter med å sette opp nye avdelinger?

Rett og slett fordi Ukraina har slept sin «brukne» vinge etter seg for å dra oppmerksomheten bort fra hvordan de har bygget opp sine militære styrker siden fjorårets offensiv.

For all del, Ukraina mangler soldater. I en eksistensiell fullskala krig som har pågått i to og et halvt år kreves det en uendelig mengde mannskap. Ukraina trenger derfor fler folk, mer utstyr og flere instruktører. Men likevel, de har gjennomført et overraskelsesangrep inn i Russland med en større militær styrke enn hele det norske forsvaret.

Det er et godt planlagt angrep, med alle nødvendige støtteressurser. Vi har sett videoer av skadde ukrainske stridsvogner, som hentes av ingeniørkjøretøy som sleper dem tilbake til Ukraina for reparasjon. De er støttet av artilleri, luftvern, helikopter og jagerfly (neppe F-16).

Jørn Sund-Henriksen var valgobservatør i Kyiv under Orangerevolusjonen i 2004 og har tjenestegjort i Kystjegerkommandoen. Han har drevet med frikildeetterettning (OSINT) i over 10 år i flere konflikter og er leder i Norsk-ukrainsk venneforening. Bidragene hans er basert på frikildeetterettning, og er dermed en akkumulering og analyse av nåværende tilgjengelig informasjon, med de farene for feilkilder det innebærer.

Vi vet ikke hva Ukrainas operasjonelle eller strategiske mål er. Det er en fordel for ukrainerne. Det gjør det hele uforutsigbart og vanskelig for russerne å forsvare seg mot. Det er mange teorier om hvorfor Ukraina har angrepet Russland.

For å tvinge dem til å hente styrker fra Donbas, holde land til forhandlinger, skaffe krigsfanger til forhandlinger, løfte moralen til det ukrainske folket og kutte forsyningslinjer.

Jeg tror alle disse teoriene er en faktor som har vært i «pro» kolonnen da denne operasjonen ble planlagt og vurdert. Men som i de fleste situasjoner tror jeg den enkleste forklaringen er den beste.

Grunnleggende sett er Ukrainas mål å svekke Russlands evne til å føre krig. Ukraina gjør det hovedsakelig på to måter. Den ene er angrep inn i «dypet» der de angriper troppeansamlinger, hovedkvarter, våpenlagre, logistikknutepunkt, flyplasser, skip etc. Den andre måten er gjennom å påføre fienden massive tap av utstyr og personell ved fronten.

Kursk var rett og slett det området russerne var minst forberedt. Det var en mulighet for ukrainerne til å komme på offensiven, ta initiativet og angripe med en minimal mengde egne tap. De har påført russerne store tap og tatt mange krigsfanger. Ukrainerne har også tap, men relativt sett til hva de ville fått ved å........

© Nettavisen